Rødbrystlo- En veldig fin "Boltit"

10/05.2011
Var ute i felten, rettere sagt på fyren, klokken 05:00 i dagtidlig. Hadde forhåpninger om litt små snacks i dag, fugl alltså. Den sterke østlige vinden som har herjet Lista noen dager, hadde løyet og det var mye fugl i felten, som flere hundre svaler på trekk sør øst, mye steinskvett og sangere hoppende rundt.
Gårsdagen ga ett hint om hva som var i gjære, da det hadde kommet inn 1 Pirol, 1 2k m Aftenfalk, 3k+ m Enghauk og Svartglente på kvelden, da vinden var på vei ned. Personlig fikk jeg kun glede av Enghauken.

Etter litt skåding på fyren, fikk Gunnar en telefon i fra Tellef, han hadde ei Damsnipe i Vågsvollvika. Og den skulle Gunnar få med seg, åkke som, det var nemlig stasjons kryss. Den sammarbeidet heldigvis og det ble en grei  fotoseanse.

Damsnipe Tringa stagnatilis

Damsnipe Tringa stagnatilis

Damsnipe Tringa stagnatilis

Etter litt smal talk på den tidligere "grous parking spotten"(parkeings plassen foran fyret), bestemte jeg meg for å sjekke Tjørveneset og Nordhasselvika, mens Gunnar og Tellef skulle sjekke stasjonsområdet. Det var allerede her, så tidlig på dagen, jeg gjorde dagens første alvorlige blemme.
For mens jeg var og koste meg med Splitterne, Dvergsnipe og ellers mye småfugl, fant like godt Gunnar og Tellef, hold dere fast,en STEINTROST. Jeg hoppet inn i bilen og strakk ut høyre beinet. Kom ikke langt på grunn av vegarbeid, etter lange fem minutters venting var det igjen klar bane, så i speilet at Klaus og Thomas var like bak. Vi kom oss fort ut til fyret, beinet inn i lebeltet, for å få konstantert at trosten var gone. Nå kunne jeg angre bittert på at jeg ikke hang meg på Gunnar og Tellef. I flere timer gikk vi å leitet, uten hell. Vi utvidet det umulige søket ved å spre oss. Klaus gikk i rettning Groda, de andre tok Lebeltet mens jeg tok for meg Våksvollmarka og Gunnarsmyra.
Var forholdsvis lite fugl på jordene, men her skulle ingenting oversees. Klokken var nå blitt halv tre på ettermiddagen og jeg hadde ikke fått i meg føde siden halv fem i dagtidlig, og kroppen gikk på tomgang, spesielt toppetasjen. For da jeg var på vei opp stikkveien, som går halvveis opp til Groda, oppdaget jeg en halv stor vader som satt for seg selv, bare 20- 30 m fra meg!
Jeg var godt fornøyd, det var jo ett fint årskryss på boltit, tenkte jeg. Og gav f... i å ta bilde, for boltit får jeg jo sikkert nærmere i fra bil en gang.
Så kom en av de få gjennlevende vipene, som vandrefalken ennå ikke har fått tatt knekken på, og jaget krapylet. Da i vill fortvilelse gikk det opp ett lys for meg. Dette kunne da for pokker ikke være en boltit!
RØDBRYSTLO!
Kunne det overhode være mulig. Etter litt panisk fotografering bakfra på langt hold, ringte jeg Thomas for konsultasjon. Med sikkert litt forvirrende forklaring, overbeviste jeg gjengen på fyret.
Men fuglen var vekk og jeg begynte nesten selv å tvile litt på hele observsjonen, for det skal jo ikke være mulig at en lo av denne dimmensjonen skulle bli oppdaget på Lista.
Heldigvis hadde Thomas Gyldendals liggende i bilen. Vi bladde opp og med en gang jeg så bildet var jeg 100% sikker, voksen RØDBRYSTLO hann i full sommerdrakt, uten tvil.
Lokale helter gikk straks i gang med søk, mens flere tilreisende, uforståelig nok, syntes det var mer spennende å se på damsnipa! En litt snodig prioritering, men det endte godt for de fleste. Loen ble gjennfunnet lenger inne i Vågsvollmarka til stor begeistring for noen få heldige.



Rødbrystlo Charadrius asiaticus. Frustrerende nok det beste bildet jeg fikk,
det kunne blitt så mye, mye bedre hadde jeg bare vært litt mer våken!

Men etterhvert ble den igjen jaget av viper og den tok høyde sammen med tre heilo og forsvandt i rettning flyplassen, den ble ikke gjennfunnet.

Allerede så tidlig i månden går vel mai 2011 inn i historie bøkene, som den beste gjennom tidene på Lista.