23. mai

23/05- 2011

Gulirisken er irriterende vansklig å finne i tre toppene,
tiltross for lite lauv.

Startet dagen med sjøfugl skåding på fyret. Den første fuglen jeg hørte når jeg steg ut av bilen var den stasjonere Gulirisk hunnen, som satt i labyrinten. Var en ganske laber aktivitet på sjøen, men 1 havlire ptsø pyntet jo på tilværelsen, jeg hadde senere 1 storjo ptnv. På formiddagen da jeg og Bjørn Ove satt på benken, foran stasjons bygget og snakket om løst og tynt, hørte vi plutselig 1 Bieter i rettning Lebeltet, men vi kunne ikke se den. Vi varslet Richard, Margrethe og Steinar Sannes og gikk for å lete. Steinar fant den igjen og Richard fikke endelig sett den, ny lifer for ham! Margrethe misset den desverre. Må nevnes at hun er ei fryktelig seriøs dame, da hun ikke krysset den forrige bieteren heller, mente hun ikke så den godt nok. Slike folk liker vi:)