31. Desember- Års oppsummering

Da var det tida der igjen, for en ornitologisk oppsummering av året som har gått. Har jo ikke blitt så mange timer i felten som ønsket, men dette til tross, så har det jaggu blitt en del godbiter i løpet av året.

• Norges X: FJELLKALANDERLERKE, BLÅKINNBIETER, Vannsanger, Åkersanger, FLEKKSNIPE, Blåråke, Tartarsanger, EREMITTSNIPE, BRUNVARSLER og STORSKRIKØRN 
• Vest-Agder X: Vannsanger, Åkersanger, FLEKKSNIPE, Blåråke, Tartarsanger og KUHEGRE
• Farsund X: lirype, Vannsanger, Åkersanger, FLEKKSNIPE, KUHEGRE og Hærfugl
• Edel X: Hærfugl

2. Desember- Storskrikørn

Endelig kom det en oppdatering på storskrikeørna, som først ble oppdaget og sett den 16. og 17.  november i Hå kommune, men som nevnt tidligere var jeg da "stasjonert" på Østlandet og var da  pent nødt til å "bare" nøye meg med brunvarsleren. 

Men da meldingen tikket inn i dag, tok det ikke mange minuttene før jeg var i bilen på vei vest.

Denne hekker nærmest oss Øst-Europa og er en sjelden gjest her til lands.

Storskrikørn Aquila clanga, 2k Grevlingskogen, Orreparken,

Klepp, RO

Storskrikørn Aquila clanga, 2k Grevlingskogen, Orreparken,

Klepp, RO

1. Desember- Myrsnipe og Sandløper

Sandløper Calidris alba(1k) og Myrsnipe Calidris alpina,
Nordhasselsanden  

25. November- Hubro

Var ute en tur og beskuet hogstfeltet på Østhasselneset, det var beint fram ett imponerende område med sitka, som hadde blitt hugget ned, overraskende god utsikt inn over Lista var det også. 

Det var kanskje det samme denne hubroen tenkte, før jeg og bikkja kom traskende og skremte livskiten av den, noe som førøvrig gikk begge veier. Ja, det er rart med det, man skvetter litt når 1,8m med ugle bykser ut foran deg. Faktisk så er hubro verdens største ugleart!

Hubro Bubo bubo

24. November- Hærfugl

Plutselig satt den der, i ei raun i veikanten. Kjørte først rett forbi den, ca. tjue meter, da det ganske fort gikk opp for meg at det faktisk satt en hærfugl der!

Ble en riktig så god start på dagen, da dette er en godbit her til lands og for øvrig resten av Skandinavia, med kun noen få årlige funn. Til tross for sitt karakteristiske utseende er denne arten, i hvert fall de som dukker opp her til lands, relativt vanskelig å finne, de forsvinner ofte like fort som de dukker opp, noe også denne gjorde. Selv har jeg kun sett denne en gang tidligere her på berget, men prøvd på tidligere funn, uten særlig hell. 

Fikk også melding fra en bekjent om et individ på Landøy utenfor Mandal i dag, som faktisk er der jeg fikk mitt første bekjentskap med denne arten, i det herrens år 2008!

Hærfugl Upupa epops, Penne, Farsund, VA

Hærfugl Upupa epops, Penne, Farsund, VA

17. November- BRUNVARSLER

Da fikk jeg endelig "en"mulighet på denne mega bomba, bare fjerde funnet av denne arten her til lands. De foregående funnene har heller ikke vært like "tilgjengelige" som denne. Men så måtte det likevel tre forsøk til på denne her også, heldigvis slapp jeg/vi å kjøre frem og tilbake "te det glae Sørlane", da vi uansett bodde i Tigerstaden denne helga, i anledning minste jentas første operasjon i det ene beinet. 

Men altså tidlig lørdag morgen en god stund før soloppgang, fikk far lokket med seg mor og vesla ut av sykehushotellet for ett "siste" forsøk. Vi var tidlig på plass, rett i skumringen. Det var kun en annen som hadde kommet før oss og det var mandalitten Tor Egil Høgsås, der etter kom to fra Oslo, som like etter fant fuglen. Og da var det jo overraskende fort gjort å fylle opp parkeringsplassen og litt til. Ble faktisk litt forbauset over hvor mange som fortsatt var på hugget etter denne, da det tross alt er tre uker siden den først ble sett/ fanget. Må også presisere at folk oppførte seg bra, mer eller mindre alle klarte å holde seg oppe på parkeringen og avstands beskue den.

Brunvarsler Lanius cristatus, 1k long stayer i Mulvika,

Re i Vestfold.

Dette er en hekke art i Mongolia og Sibir, og på denne tiden av året skulle den strengt talt vært i sør øst Asia en plass, men jøss det er jo ikke så verst i bunnen av en kornåker, innerst i en vik i vestre Oslofjorden heller da.

19. oktober- Kuhegre

Da har kuhegra lagt ut på  tur igjen, vil tro dette er snakk om Tangvall fuglen, som i dag slo seg ned på Skollevoll, like før Lista fyr.

Kan jo i en bisetning nevne at jeg hadde en høy potensiell gulltrost på Vere, like før Nordtun! Prøvde fangst med lyd frem til mørkets frembrud, uten hell, men blir nytt fangst forsøk i morgen tidlig, så for vi se...

Kuhegre Bubulcus ibis

… det ble ikke noe gulltrost på fangsten dagen der på...

14. oktober- Glente

I og med jeg holder på med dette sinnsjuke tilbygget her hjemme hos meg selv, blir det åpenbart ikke mye tid, eller ro nok i sjelen til å bedrive mye feltsatsing, da er det jo ekstra stas at fuglene kommer til meg. Slik som i dag, da denne glenta kom rett over meg, da jeg stod å bandt jern. Skulle jo selvsagt hatt kameraet liggende litt mer tilgjengelig, men spurtet inn etter apparatet og fikk fyrt av noen hofteskudd, på en fugl i det fjerne.

Glente Milvus milvus

9. oktober- Kuhegre

For godt og vel ni år siden jeg hadde en aldri så liten kjøretur til dalstrøkan inforbi Steinkjer etter denne arten, så da var det jo godt at en dukket opp på Tangvall...

Kuhegre Bubulcus ibis

Kuhegre Bubulcus ibis, jeg går rett frem, samme hva jeg
støter på.

6. oktober- JMA i 400 med EREMITSNIPE!

Tidligere i år øynet jeg en mulighet og satte meg ett uhøytidelig mål om å bikke 400 fuglearter i Norge innen våren 2019, for da har jeg 20 års jubileum, som så kalt fuglekikker. 

Og i de siste månedene har det jo mildt sagt gått veien, til tross for både jobb, husbygging og familieliv.

Men da det den 3. oktober tikket inn en melding fra Anders Braanaas på Birdalarmen, om eremitnipe på Værlandet, knyt det seg i magen. Jeg var jo i full gang med å forskale veggene på huset og planen var å støpe til helga, kunne bare se langt etter dette flotte krysset.

Dagene gikk og de første krysserne hadde etter mye om og men fått med seg dyret, og jeg fortsatte "upåvirket" på byggingen. 

Fredagen kom og jeg sjekket opp med sementverket om det fortsatt var mulig med støp til helga, men de måtte beklage, for de hadde ikke folk ledige, så de håpte det var mulig å vente til uka... Jeg spilte rund i kantene og kunne fortelle dem at det går så greit atte, ingen problem!

Nå var det bare å stille om huet, pakke bilen og hive seg rundt. Mange timer og enda flere mil ble tilbakelagt og 08.00 neste dag stod jeg i lag med seks andre håpefulle krysser ved lokaliteten der snipa hadde blitt observert de siste dagene. Men tiden gikk uten at snipa ble sett, kun en gulbrynsanger som lettet litt på tilværelsen. 

Folket begynte å kikke litt rundt på alternative lokaliteter og ca. 10.00 ble den gjenfunnet!

Eremitsnipe Tringa solitaria

Dette er for øvrig en nordamerikansk slektning av vår skogsnipe og 2. funn for Norge.

23. september- Tartarsanger

Nok en mega på rappen, denne gang en liten uanselig brun fugl, fra de russiske og nordvest asiatiske stepper. Denne dukket for anledningen opp nokså midt på Rinneveien ved Søgnejordene i Søgne

Tartarsanger Iduna caligata

22. september- Blåråke

Klaus og Martin fant denne fargeklatten på Jåbekk i dag, Har jo vært en etterlengtet art å få med seg her til lands, så da var det jo greit at den dukket opp i noen lunde nærhet.

Blåråke Coracias garrulus, 1k

Blåråke Coracias garrulus, 1k

8. september- FLEKKSNIPE

Endelig dukket denne yankeen opp på Lista og at på til ett flott voksent individ, full av flekker i brystet.

Litt små panikk utspant seg i det meldingen poppet opp på telefonen, da jeg var alene hjemme uten tilgang på bil, og med noen mislykka forsøk på å få tak i en, måtte jeg ty til traktoren som for tiden står i tunet, men jeg rakk jo heldigvis frem i tide. 

Sett i etter tid kunne jeg nok ha hinket bak fram og likevel fått den med meg, da den holdt seg i flere dager i Vågsvollvika.

Flekksnipe Actitis macularius, ad. Vågsvollvika, Lista fyr.

Funnet av Geir Hunstad

Massey Ferguson MF 455

25.august- Lista Birdrace

20. august- Åkersanger

Nok en god art i regi av Klaus, som jeg fikk rasket med meg på (om)vei til jobb. Denne hang også i nettene i Slevdalsvann.
Nærmeste hekkeområde for denne arten er så vidt jeg vet i området rundt Ladogasjøen nord for St. Petersburg, ellers er hovedområdet i fra Svartehavet og østover, overvintrer i India.

Åkersanger Acrocephalus agricola

11. august- svartehavsmåke

Fant denne rastende på ett svartjorde i Breknemarka, på returen i fra vannsangeren. Og av alle verdens overraskelser så var dette ny Farsunds art for Tor Audun Olsen! De som kjenner ham vet hvorfor dette var et sjokkerende fun fact!

Svartehavsmåke Larus melanocephalus, 1k Breknemarka

11. august- Vannsanger

Endelig hang denne arten igjen i nettene i Slevdalsvann, "bare" 19 år siden sist! Og for oss "nybegynnere" som ikke kom skikkelig i gang før 2000- tallet har denne vært høyt oppe på drømmelisten, men ettersom verdensbestanden har rast de siste tjue årene, har håpet svinnet mer og mer hen.

Vannsanger Acrocephalus paludicola, 1k, Slevdalsvann

Vannsanger Acrocephalus paludicola, 1k, Slevdalsvann

15. juli- BLÅKINNBIETER

Alltid noe herk når det tikker inn meldinger på BirdAlarmen fra fylker nord for Rogaland og Telemark. Spesielt når de kommer fra Vestlandet, da vet man at det kan bli mye styr med ferjer og dårlige veier.
Så da det kom melding om blåkinnbieter på Bulandet, langt ute i havgapet i Askovoll kommune i Sogn og Fjordane, var min umiddelbare tanke "D va da som faen".
Men sommerferien hadde nettopp begynt og jeg hadde egentlig ingen unnskyldning til ikke å dra, bortsett fra at det er en sinnsjuk kjøretur på tretten timer en vei, som må korrespondere med fire ferjer!

Var på telefon med et par andre kryssere, de kviet seg naturligvis for den lange kjøreturen og mulighetene for at fuglen kom til å stikke eller ikke, det ble enighet om å se det litt an.
Timene gikk og ut på ettermiddagen dagen derpå kom det en positiv oppdatering i fra øya i vest.
Tok en ny telefonrunde for å høre med gutta boys, de var vel ikke umiddelbart klare, men jeg hadde bestemt meg for å dra uansett. Gunnar Gundersen som egentlig var på galeien, klarte ikke å motstå, når jeg sa det slik og heiv seg med.

Like rundt 21:00 sartet turen i godt sig mot Mortaviga for å rekke 24:00 avgangen til Arsvågen, noe som skulle være innen rekkevidde hvis alt gikk som smurt. Dette var ganske avgjørende for å rekke båten til Halhjem.
Alt gikk på skinner helt til vi kom til Ålgård, hvor det hadde vært ei trafikk ulykke og påfølgende omkjøring, like etter havnet vi bak en traktor som verken hadde det travelt eller behov for å vike. Vi nærmet oss Stavanger og begynte å innse at dette aldri kom til å gå vår vei.
Men jeg ga ikke opp, strakk ut høyre beinet og fortsatte mot Mortavika, men da vi nærmet oss ferjekaia kunne vi se ferja som forsvant ut fjorden.
Vi ble sittende på kaia å grubble, hva gjorde vi nå? Drar vi hjem har vi sånn sett sløst vekk seks timer av vårt dyrbare liv, men venter vi de tre kvarterene på neste båt og satser, blir det et rotterace. Vi gikk for å satse, men vi tok ikke sjansen på at vi kom til å rekke Halhjemferja, som selvfølgelig hadde vært en mye greiere vei, neida, vi gikk all in og satset alle kort på Hardanger!
Ei lett bunkring på Aksdal og vi kosta av sted opp E134'n og videre inn på den litt mer kronglete riksvei 13 gjennom Odda mot Voss. I det vi hadde passert Lofhus hadde jeg kjørt inn en halvtime og 06:00 avgangen fra Oppedal var innen rekkevidde.
Men noen kilometer før Kinsarvik var det nok ei trafikkulykke og her var det ingen omkjøringsmuligheter, frustrasjonen var til å føle på. Tre lange kvarter gikk og nå var det umulig å nå frem til Askvoll innen 08:00, som var første avgang ut til Værlandet og Bulandet.
Men mulighetene for å bestille ferja over til Fure gav nytt håp, men da måtte vi rekke 07.00 båten til Lavik.

Og etter en utrolig kronglete vei i mellom Voss og Romarheim, så vi at dette måtte jo gå greit.
Vi kjørte mer eller mindre rett inn på Lavik båten og plottet inn Fure ferjekai på gps'n. Nå var det ikke rom for noe tull og vi var i tillegg så og si tom for bensin, vi var nødt til å fyll, men hadde ikke tid til å stå i kø ved pumpene. Med fire biler foran oss på båten, var det bare å håpe på at disse ikke måtte i samme ærend på Lavik, noe som heldig vis ikke ble et problem, men tiden gikk uansett...
Ifl. gps'n skulle dette bli ett rotterace uten like. Med full tank ble Subaru'n ble presset til sitt ytterste på vei over til Fure. Dette skulle nesten ikke gå, men vi klarte å komme frem hele fem minutter før avgang. Og Leif Bjørn Lunde hadde vært så elskverdig å bestilt ferja over til oss, så nå skulle det i hvert fall ikke stå på om vi kom frem eller ikke.

Vel fremme ute på Bulandet skulle det ikke ta mange minuttene før denne sydlige gjesten viste seg frem på en av de utallige strømkablene.

Blåkinnbieter Merops persicus, 2k+ Bulandet, Askvoll, SF

Blåkinnbieter Merops persicus, 2k+ Bulandet, Askvoll, SF

Blåkinnbieter Merops persicus, 2k+ Bulandet, Askvoll, SF

Blåkinnbieter Merops persicus, 2k+ Bulandet, Askvoll, SF.

Fokusert gjeng.

Blåkinnbieter Merops persicus, 2k+ Bulandet, Askvoll, SF.

Tror faktisk at han Leif også så den

Denne arten hører hjemme nærmest oss i Midt-Østen og nord-vest Afrika og er kun observert en gang tidligere her til lands.

4

5. mai- Den store "Strandrydde dagen"

I dag tok vi ett godt, men lite tak i den store sammenhengen, mot plastforsøplingen av havene våre.
Vi tok for oss den lille vika, Hevia, som ligger bare noen steinkast i fra her vi bor. Det er liksom vika vår dette, det er her vi blant annet går på påsketur, finner drivved og på rolige sommerdager kan vi faktisk finne på å bade her.

Hevia i Hålebukta

I årevis har vi idiotisk nok gått å trødd i søppel der nede, det har jo hendt at man har tatt med seg noe overflatisk dritt i ny og ne, men nå fikk vi ett ekstra spark bak, i anledning den offisielle "Strandrydde dagen" og vika vår fikk en ekstra oppmerksomhet. Etter flere timers arbeid kan den, tilsynelatende, gå ren i møte med sommeren.
Sier tilsynelatende, da vi har fjernet alt vi har sett og kunne få fatt i av plastavfall. Alt i fra små "isopor"kuler, plastbeholdere i alle fasonger, fiskeredskap, trosser og annet tauverk, plastbrøytestikker, patronhylser, bade/dykkerutstyr, heliumballonger, dørmatte, skotøy, skrogdeler  og komplette hjul mm. Men må gudene vite hva som befinner seg under torva og rullesteinene? Det finner vi kanskje aldri ut av, men noe blir nok vasket frem ved neste storm.
Men uansett så må dette minst bli en årlig aksjon.

10 sekker totalt, bare i denne bite lille vika!

Hmm, dette er nok bevis på, at selv om jeg med hånda på hjerte

kan si at jeg aldri noen gang har hevet søppel med viten og

vilje i naturen, så er man med på forsøplingen uansett.

Denne kommer nok etter alt å dømme i fra mine takrenner,

som jeg har hengt opp på mitt hus!

Kan også anbefale dette til alle andre, spesielt også småbarnsfamilier som oss, Dette er noe alle kan få til, barna har kjempe moro av det og de får en fin mestringsfølelse og at de bidrar til noe stort og viktig, som eldste jenta på snart sju sa "Nå bli jora gla, ikkje bare den mi plante blåmstan å grønnsagan i, men jorkloden som mi bo på".
Ta det som en tur, det er lov og viktig å kose seg litt også.

Godt med en pust i bakken og jentan hadde bakt sjokoladekake

3

2

1

6. januar- Isfugl

Tok en aldri så liten omvei innom Hanangervannet, på vei til Farsund i dag. Og som utallige mange ganger før, giret jeg ned til smeigefart, i det jeg nærmet meg overgangen til utløpet av vannet, i håp om at det kan sitte noe spennende i og rundt bekken, og på denne tiden av året er det gjerne med isfugl og rørdrum i tankene.
Disse fantasiene har selvsagt aldri slått til, inntil i dag. I dag satt endelig isfuglen der, i selja, som så fint henger ut over den stillestående delen av bekken, som den perfekte speide plass for denne arten.

Isfugl Alcedo atthis

1. januar- Nyttårssatsing

I tradisjons tro ble 1. januar viet til fuglekikking. Startet i grålysningen i sjøfuglbua, ved Lista fyr. Satt ikke lenge før andre ivrige møtte opp(GBI, TBV og JLA), to timer fløy av sted i godt lag og tatt årstiden i betraktning, god gang på sjøen, der krykkjer dominerte med minst 250 ind. på trekk sørøst, ellers et lite sig med alkekonge, alke og lomvi, i tillegg til et par islom og annet "kjafs".

Brukte resten av dagen, så lenge det var skådelys, rundt på sør-vest Lista i lag med Geir Birkeland.
Svartstrupa i Sevika vest i Nordhasselbukta, var fortsatt på plass og ikke mindre enn 3 2k polarmåker holdt seg midt på stranda, der de fråtset på en kvitnos som hadde drevet i land.

Polarmåke Larus hyperboreus, 2k, litt mørk type

Polarmåke Larus hyperboreus, 2k, var to slike lyse typer,

lykkes bare med å få bilde av den ene.

Ellers et par skogduer i en større ringdueflokk i Østhassel- Dyngvoll området, "børringevåk" og fjellvåk på Hellemyra og flere musvåker rundt om kring.

"Børringevåk" Musvåk Buteo buteo, lys type

På tampen av dagen gikk vi all in for å gjenfinne både strandsnipe og svartrødstjert, som Gundersen fant tidligere på dagen, i henholdsvis Triovika og Tarevika. Først nevnte, som er ei bombe å regne på denne tiden av året, var spesielt gøy å få med seg.
Som en liten uhøytidlig kuriositet endte jeg opp på 61 loggførte fuglearter i dag, noe som er den nest beste 1. januaren min gjennom tidene, kun slått av 2015, med hele 71 arter.