Tidligere i år øynet jeg en mulighet og satte meg ett uhøytidelig mål om å bikke 400 fuglearter i Norge innen våren 2019, for da har jeg 20 års jubileum, som så kalt fuglekikker.
Og i de siste månedene har det jo mildt sagt gått veien, til tross for både jobb, husbygging og familieliv.
Men da det den 3. oktober tikket inn en melding fra Anders Braanaas på Birdalarmen, om eremitnipe på Værlandet, knyt det seg i magen. Jeg var jo i full gang med å forskale veggene på huset og planen var å støpe til helga, kunne bare se langt etter dette flotte krysset.
Dagene gikk og de første krysserne hadde etter mye om og men fått med seg dyret, og jeg fortsatte "upåvirket" på byggingen.
Fredagen kom og jeg sjekket opp med sementverket om det fortsatt var mulig med støp til helga, men de måtte beklage, for de hadde ikke folk ledige, så de håpte det var mulig å vente til uka... Jeg spilte rund i kantene og kunne fortelle dem at det går så greit atte, ingen problem!
Nå var det bare å stille om huet, pakke bilen og hive seg rundt. Mange timer og enda flere mil ble tilbakelagt og 08.00 neste dag stod jeg i lag med seks andre håpefulle krysser ved lokaliteten der snipa hadde blitt observert de siste dagene. Men tiden gikk uten at snipa ble sett, kun en gulbrynsanger som lettet litt på tilværelsen.
Folket begynte å kikke litt rundt på alternative lokaliteter og ca. 10.00 ble den gjenfunnet!
 |
| Eremitsnipe Tringa solitaria |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar