Var derfor litt trøtt og sliten i hode, hadde mest lyst til å være hjemme, men været var for fint til å sitte inne i, så jeg tvang meg ut en tur til fyret. Uten det helt store sjøfugltrekket ville jeg prøve noe annet. Turen gikk så til Seviga i Nordhasselbukta, her var det greit nok med fugl, noen horndykkere og gråstrupedykker pyntet på artslisten.
Sliten som jeg var, vurderte jeg flere ganger, om jeg skulle ta runden ut til Tjørveneset, eller ikke. Er jo en smule sta og litt overtroisk. Det er jo sikkert ingenting å se der ute, men siden jeg nå hadde tenkt å gå ut, så måtte jeg jo også gjøre det. For hvis ikke jeg går der, så kan du banne på at noen andre gjør det og da finner de sikkert noe spennende, som jeg burde ha funnet. Så det endte med at jeg tok turen. Litt angrende prøvde jeg å kose meg med noen fuglekonger og meiser, som surret rundt i beplantningen mellom Seviga og Tjørveneset. Helt i sørenden av skogholtet var det noen småfugler, som jeg ikke så hva var med en gang, så jeg gikk litt nærmere, men det var kun rødstruper.
Så plutselig la jeg merke til en liten livlig krabat, like ved siden av meg. Det gikk kaldt nedover ryggen på meg, tretthet og tungsinn føyk av. Jeg ble våken som en lappugle på jakt etter mus i puddersnø. Der satt den den piga dø, Fuglekongesangeren. Etter den klamme obsen jeg hadde får ei drøy uke siden på Værlandet, smakte denne virkelig godt.
Folket ble tilkalt og sikkert enn ti- tyve skådere fikk den med seg.
Fuglekongesanger Phylloscopus proregulus |
Fuglekongesanger Phylloscopus proregulus |
Fuglekonge Regulus regulus, for sammenligning |
Asiasvartstrupe Saxicola maurus |
Asiasvartstrupe Saxicola maurus |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar