torsdag 27. desember 2012

27. desember- Vannpiplerke

Tok meg en rusletur hjemme i fra Jølle til Stavestø i dag, for å se om jeg kunne finne igjen Vannpiplerka som Tor A. Olsen fant i går.
Så ikke helt lyst på det, ettersom det blåste ganske friskt i fra nordvest. I tillegg er det et veldig steinete område, hvor piplerkene har mange plasser å stikke seg vekk på. Men etter noe leting dukket den plutselig opp. Til spesielt stor glede for Geir Birkeland, som også var med på letingen og fikk seg nytt Norges X.
På vei til Stavestø oppdaget jeg en voksen Grønlandsmåke sammen med flere hundre andre måker, som søkte næring rundt to fiskebåter på utsiden av Jøllestø. Ellers var det 4- 5 forskjellige havørner, 2- 3 musvåk, 2 vandrefalk, 1 tårnfalk og 8 stillits på Jølle.

Vannpiplerke Anthus spinoletta, legg merke til kritt hvite
stjertsider, nøttebrun overside uten antydning til grønnskjær.
Ellers lite streking på rygg.

Vannpiplerke Anthus spinoletta, vanligvis har denne arten
tydligere vingebånd, øyestripe og oftest er det bare
overgumpen som er så tydelig nøttebrun, slik som denne
er på hele oversiden.

søndag 9. desember 2012

9. desember- Svartglente

Ett ganske uventet besøk av Svartglente på Lista i dag. Etter hva jeg vet er dette den seneste obsen av denne arten her til lands.
Svartglente Milvus migrans
Svartglente Milvus migrans
Svartglente Milvus migrans, her sammen med
Kongeørn Aquila chrysaetos




søndag 2. desember 2012

1.- 2. desember- Så kom vinteren

Våknet til hvitt landskap lørdag morgen og en foring full av desperate småfugler. Heldigvis var matfar på plass med solsikke, havre, epler, jordnøtter og meiseboller.

Sangsvane Cygnus cygnus, i snødrev over Tareviga
Til tross for drøye fem iskalde blå grader og frisk bris har det vært ganske bra med fugl. Ettersom Geir Birkeland hadde en nydelig hvithodespurv hann på torsdag, rett innforbi Nordhasselsanden, ble så og si hele helgen viet til Nordhassel området, uten at det ble noen seleber spurv på meg eller noen andre.
Helgens høydepunkt var en snasen voksen svartrødstjert hann, som jeg og Geir Birkeland hadde i dag(søndag) i Steinsvika. Ellers hadde vi noen linerler, fjellerke, snøspurv, lappspurv, skogdue m.m.

Svartryggerle Motacilla alba yarrellii, Nordhasselsanden

tirsdag 6. november 2012

6. November- Myrpiplerke... igjen!

For andre gang i år gikk Myrpiplerke alarmen. Og nå var det igjen Lista sin tur, nærmere bestemt Kviljoodden.
Fuglen ble oppdaget av Per Kristensen i går, men var på plass i hele dag. Personlig håpet jeg på den nord amerikanske underarten rubescens, men det var den mer sjeldne asiatiske typen japonicus, som også gjestet Lista 18. Desember 2009( se også innlegg 14. Oktober- Myrpiplerke)
Artig er det uannsett, det er jo tross alt bare tredje gang i historien at den er sett her til lands. Her kommer ett knippe bilder fra i ettermiddag, da solen så vidt tittet frem.

Myrpiplerke Anthus rubescens japonicus
Myrpiplerke Anthus rubescens japonicus
Myrpiplerke Anthus rubescens japonicus




lørdag 3. november 2012

3. November- Dvergmåke

I dag hadde vår lille familie kvalitets tid i sammen, og da stod selvsagt fuglekikking på tapetet.
Vi startet herligheten med litt måkeskåding nede i "strånna" på Jølle. Den lokale fiskeren hadde nettopp lagt til kai med dagens fangst og et hundretalls måker var i ekstase.
Kunne jo være mulig å finne ei lys måke, men nei, det nærmeste var to kraftige 2- 3k fugler med polarmåke nebb, men ellers var drakta veldig lik gråmåke. Den største overraskelsen var en 1k Dvergmåke, som kom svinsende inn i mellom de andre store beistene.
Vi hadde ellers en snartur innom Nordhasselvika og en fjellerke ble høydepunktet her.

Dvergmåke Hydrocoloeus minutus, 1k
Dvergmåke Hydrocoloeus minutus, 1k
Dvergmåke Hydrocoloeus minutus. En skikkelig dverg
i forhold til den vanlige gråmåka



Gråmåke x Polarmåke Larus argentatus x Larus hyperboreus?
2 2- 3k
Gråmåke x Polarmåke Larus argentatus x Larus hyperboreus?
2 2- 3k
Gråmåke x Polarmåke Larus argentatus x Larus hyperboreus?
1 2-3k, her i mellom to gråmåker. Betydlig større og det lyse
nebbet med mørk spiss er tegn på at det kan være noen
polarmåke gener i bildet.




søndag 21. oktober 2012

21. Oktober- Fuglekongesanger

Startet dagen seint,  ettersom jeg hadde sittet opp halve natten og blogget om Værlandet og Bulandet for andre gang, da første utgave forsvandt ut i intet da den var nesten helt ferdig og lagret, manglet kun ett bilde! Men nå er det lagt bak og livet går utrolig nok videre.

Var derfor litt trøtt og sliten i hode, hadde mest lyst til å være hjemme, men været var for fint til å sitte inne i, så jeg tvang meg ut en tur til fyret. Uten det helt store sjøfugltrekket ville jeg prøve noe annet. Turen gikk så til Seviga i Nordhasselbukta,  her var det greit nok med fugl, noen horndykkere og gråstrupedykker pyntet på artslisten.
Sliten som jeg var, vurderte jeg flere ganger, om jeg skulle ta runden ut til Tjørveneset, eller ikke. Er jo en smule sta og litt overtroisk. Det er jo sikkert ingenting å se der ute, men siden jeg nå hadde tenkt å gå ut, så måtte jeg jo også gjøre det. For hvis ikke jeg går der, så kan du banne på at noen andre gjør det og da finner de sikkert noe spennende, som jeg burde ha funnet. Så det endte med at jeg tok turen. Litt angrende prøvde jeg å kose meg med noen fuglekonger og meiser, som surret rundt i beplantningen mellom Seviga og Tjørveneset. Helt i sørenden av skogholtet var det noen småfugler, som jeg ikke så hva var med en gang, så jeg gikk litt nærmere, men det var kun rødstruper.
Så plutselig la jeg merke til en liten livlig krabat, like ved siden av meg. Det gikk kaldt nedover ryggen på meg, tretthet og tungsinn føyk av. Jeg ble våken som en lappugle på jakt etter mus i puddersnø. Der satt den den piga dø, Fuglekongesangeren. Etter den klamme obsen jeg hadde får ei drøy uke siden på Værlandet, smakte denne virkelig godt.
Folket ble tilkalt og sikkert enn ti- tyve skådere fikk den med seg.

Fuglekongesanger Phylloscopus proregulus
Fuglekongesanger Phylloscopus proregulus
Fuglekonge Regulus regulus, for sammenligning
Litt tidligere på dagen hadde Benjamin Grimsby fått bilder av ei spennende svartstrupe ved Vågsvollvika, som i ettertid viste seg å være ei Asiasvartstrupe. Det ble også registrert to Dvergspurver på fuglestasjons området, den ene ble ringmerket. Klaus M Torland hadde i tillegg noen Tartarpiplerker lenger øst på Lista. Så det var et tydelig innsig av østlige arter i dag.

Asiasvartstrupe Saxicola maurus
Asiasvartstrupe Saxicola maurus



14. Oktober- Myrpiplerke

Etter et flott opphold på Værlandet og Bulandet, ble vi godt vartet opp hos mor av Leif Bjørn Lunde. Gode og mette, og etter god natts søvn var gutta boys klare for nye eventyr, eller rettere sagt, klare for å komme seg hjem.
På vei sørover måtte vi bare legge til en liten omvei utom Øygarden, nærmere bestemt Tjeldstø, for her var det observert en Myrpiplerke de siste dagene. Vi har jo begge myrpip fra før av, ikke mindre en to, men "bare" den øst asiatiske underarten japonicus. Denne fuglen er den nord amerikanske underarten rubescens, som er den vanligste i europeisk sammenheng, men langt fra vanlig.

Etter noe leting og venting dukket den omsider opp. Jeg hadde jo "selvsagt" plassert meg strategisk på forhånd, så fuglen landet så og si rett ved siden av meg. Til tider kom den faktisk litt for nærme, innforbi nærgrensen på linsa(3,5m), så nærme at når jeg satt på huk, skygget jeg for den, kunne føle en eim av yankee, som pirret nesehårene.

Myrpiplerke Anthus rubescens rubescens
Myrpiplerke Anthus rubescens rubescens
Myrpiplerke Anthus rubescens rubescens

 Legger til noen bilder av fuglen jeg fant på Lista noen år tilbake, sånn for sammenligning.

Myrpiplerke Anthus rubescens japonicus
Myrpiplerke Anthus rubescens japonicus



6.- 13. Oktober- Værlandet og Bulandet 2012


Da var høstens øy satsing unnagjort, og i år gikk turen til Værlandet og Bulandet, som ligger ytterst i Sunnfjord i Sogn og Fjordane.
Dette var en tur jeg hadde gledet meg til siden i sommer, da Leif Bjørn Lunde spurte om jeg kunne tenke meg å være med.

Det er jo alltid spennende å oppsøke vestlige utposter om høsten, og enda mere når enn kommer på nye lokaliteter. Som de fleste plasser i dette fylket, er også denne øygruppa nesten jomfruelig terreng, ornitologisk sett. Det er bare de siste årene det er blitt satset noe særlig her ute. Og det er et stort potensiale for sjeldenheter, da det er et variert landskap, alt i fra frodige hager til lynghei, gammelt kulturlandskap og jordbrukslandskap. Det eneste som mangler er en skikkelig vader bukt med mudderbanke.
For de som har vært på Utsira og Røst, vil jeg si at det er en lett blanding av disse lokalitetene, men en del større. Så en eller annen form for fremkomstmiddel kan være lurt å ha, men det går også buss frem og tilbake på øyene, med jevne mellomrom.

Ellers må jeg jo ikke glemme lokalbefolkningen, makan til hyggelige folk skal du lete lenge etter, fikk ikke nei i en eneste hage, som vi spurte om lov til å gå inn i. Vi er jo tross alt fremmed folk, men vi kunne bare ta oss til rette. Det virket nesten som om det var for galt at vi spurte.
Fikk følelesen av at ryktet gikk fort, nå var det kommet fuglekikkere til øyene. Vi er jo heller ikke så vanskelige å få øye på, der vi trasker gjennom våtmarker, diger, beitemark og hager. Ni stirrende i busker og trær, i all slags vær. Det er jo en smule mot normalen.

Må også takke min bedre halvdel Marianne og datteren vår Jenny Marie, for at jeg får lov til å dra på slike turer. Tror ikke det er alle som hadde holdt ut med en overivrig fuglekikker.

Alt i alt, ser jeg ikke vekk i fra at det blir flere turer ut hit.

Team Bulandet bestod i år av: Leif Bjørn Lunde, Ola Nordsteien, Jostein Myromslien, Thorstein Holtskog, Tor Fjesme og undertegnede

6. Oktober
Jeg og Leif ankom øya tidlig med den første båten. Vi bestemte oss for å bruke tiden før de andre kom, til å orientere oss på øyene, så det ble derfor litt farting rundt.
Vi fleipet litt med at vi burde finne noe spennende før de andre ankom, bare sånn for å få satt standaren. Ikke lenge etter fant vi turens første god bit, i form av ei Turteldue, som satt like nord for fotballbanen på Bulandet. Siden dua fløy sin vei og jeg ikke hadde fått noen gode bilder av den, parkerte vi bilen, for å gå litt rundt og se om vi kunne finne den igjen. Det gjorde vi ikke, men jeg fikk skremt opp ei piplerke, som landet like foran meg i ei lita raun. Så den ikke godt, men den så meget lovende ut for sibirpiplerke, men kunne ikke utelukke trepiplerke, som er en mye vanligere art.
Måtte gi opp både den og dua, men følte at vi var inne på noe.
En liten stund senere ankom også telemarkingene og de gjennfant turtulen. Lenger ut på dagen oppdaget jeg og Leif en til to Tartarpiplerker på Melværet og like etter fikk vi telefon fra Ola om at han hadde en Gulbrynsanger på Værlandet, som etterhvert alle fikk se. Da det nærmet seg kvelden dro jeg og Leif en siste tur før mørkets frembrudd ut til Bulandet, for å sjekke om piplerka  fra tidligere i dag hadde kommet tilbake. Nesten umiddelbart etter at vi hadde parkert, fikk jeg skremt opp ei piplerke og det var ingen tvil, dette var ei Sibirpiplerke, og før vi klarte å summe oss lettet det jaggu en til, som landet på samme greina. Vi meldte i fra og alle fikk dem med seg. Personlig fikk jeg ingen gode bilder av dem, men Ola var heldig ved en senere anledning, og fikk gode bilder, disse ligger ute på artsobservasjoner.no/fugler/.
Vi kom også i kontakt med en bil i fra Hordaland, som også var på fugletur, men de var kun på helge tur.

Turteldue Streptopelia tutur, 1k
Sibirpiplerke Anthus hodgsoni
Gulbrynsanger Phylloscopus inornatus

7. OktoberDagen gikk selvsagt ut på fugleskåding, men det helt store uteble. Sibirpiplerkene var fortsatt på plass på Bulandet

8.Oktober
Vi startet dagen med litt hageskåding på Bulandet, men litt lunkne forhold ledet oss inn på sjøfuglskåding i stedet. På vei ut til sjøfugl plassen fløy ei lita mørk due over oss på Nordheim, dette var ikke turteldua, men faktisk ei skogdue. En art som ikke er fryktelig vanlig på vestlandet. Sjøfuglskådingen gikk det så som så med, det heftigste var vel lunde og fjæreplytt.
Ferdig med sjøfugl og teleskopene godt plassert i bilen, følte vi at det var litt mer småfugl i felten, så vi tok oss en runde, som igjen førte til en ny Gulbrynsanger, som kom i lag med en blåmeis flokk på Nordheim. Ellers var Sibirpiplerkene på plass, dette var forøvrig siste dagen de ble observert.
Vi avsluttet dagen i skogen sør på Værlandet, her hadde vi blandt annet gråspett og en ubestemt ugle.

Skogdue Columba oenas
9. Oktober
Vi startet dagen med sjøfuglskåding på Bulandet, gikk ganske bra med fugl, men ikke noe veldig spennende. Kikket litt rundt her ute, men det var stort sett det samme som de forgående dagene, Turteldua og skogdua var fortsatt på plass.
Vi fikk høre at de andre hadde hatt en tornsanger på Landøy, så vi tenkte vi kunne prøve oss på den, men uten hell. Vi fant istedet ei ny skogdue og Tartarpiplerke.
Siden vi ikke fikk arts bestemt ugla fra i går, var planen å prøve igjen i kveld. Og like før skumringen i et forrykende dritt vær begynte trostene å kjefte, på samme plass som i går. Leif fant fuglen og det viste seg å være ei kattugle, også Tor og Ola fikk den med seg. Dette var utrolig nok første funn i kommunen!

10. Oktober
I dag ble vi enige om at vi alle skulle dra ut til Sandøyna, som ligger ca. fem minutter med båt ut av Bulandet. Denne øya består for det meste av gammel beitemark med noe bebyggelse, med kun en fastboende. Med kun få busker rundt omkring er det èn kløft som skiller seg ut. Plantet med små sitkagran og noen fine bærbusker er det lett å se for seg det ene og det andre. Ikke rart Ola har snakket mye om denne. Det er slike "frodige kløfter" vi fuglekikkere har våte drømmer om. Her kunne det godt ha vært en parula eller skogtrost, men den gang ei. Og etter at øya var sjekket for småfugl gikk vi i gang med sjøfugl og med god avkastning. Etter ikke all for lang tid kom fylkets først Polarlomvi inn for landing, ellers fikk vi gråstrupedykker og de andre hadde også Polarmåke.
Etter en velfortjent lunch tilbrakte vi resten av dagen på Værlandet, i ett ymse vær, men etterhvert fikk vi beskjed om at Thorstein hadde funnet en Dvergfluesnapper og dagen ble avsluttet med et par Tartarpiplerker like øst for ferjekaia.

Dvergfluesnapper Ficedula parva
11. Oktober
Det hadde endelig dreiet på øst, så jeg og Leif satset hard på Bulandet, mens de andre tok for seg Værlandet. Det var tydelig kommet nye fugler på øyene, som låvesvale, trepiplerke, spurvehauk og mengder med trost og meis. Hørte også en Gulbrynsanger, en Tartatpiplerke fløy litt rundt og Turteldua var fortsatt på plass.
Etter å ha brukt nesten hele dagen her ute beveget vi oss inn til Værlandet, hvor vi møtte de andre.  De hadde blandt annet hatt hagesanger og kjernebiter som nye arter,
Det var enda lyst noen timer til, så vi fikk prøve oss på litt hageskåding. Det tok ikke lange tiden før en litt gråbrun sanger vekket min interesse, tenkte umiddelbart at det måtte være hagesangeren, men det var noe som skurret, forholsdvis langt spist nebb, øyestripe og en ganske skulky oppførsel. Ringte Leif for back up, denne måtte vi finne igjen, men det viste seg å være vanskelig. Etter å ha trampet rundt på myra og i vierkrattet måtte vi gi opp, det var sikkert bare hagesangeren uansett.
Etter å ha sjekket et par hager ble vi plutselig var på noen merkelig lyder, som kom i fra samme vierkrattet som sangeren sist ble sett, men dette var definitivt ingen sanger. Var litt i tvil i om det i hele tatt var fugl, men hvis det nå var det, tenkte jeg at det kun er en art som kunne ha funnet på å lage slike lyder, så jeg måtte prøve. Jeg spilte av "sangen" til vannrikse fra mobilen og ikke lenge etter svarte to vannrikser nede i krattet/myra. Vi sa i fra til de andre, Tor som var like i nærheten var raskt på åstedet og fikk høre dem.
Vi ble så stående å snakke om alt og ingen ting, da Tor plutselig fikk se en sanger, som fløy opp fra dette berømte krattet, og i det den fløy over veien vi stod på, fikk også jeg se den. Fikk umiddelbart en acro feeling. Det var mange teorier i lufta om hva dette kunne være, helt til vi fant den igjen, dette var helt klart en acrocephalus av en eller annen slag.
De tre andre dukket også opp, men fuglen var ikke å se. Vi måtte legge en plan. Jostein og Ola rigget mistnett rundt vierkrattet nede på myra. Så var spørsmålet, hvordan skulle vi lokke den i nettet, vi visste jo ikke hvilken art det var? Vi prøvde først med rørsangerlyd, ingen ting skjedde, bortsett fra en alt for ivrig gjerdesmett,som hoppet i nettet. Av desperasjon begynte vi å rasle i buskene der vi trodde den kunne være, men ikke en fugl å se. Så, mens jeg var lenger oppe i gata, hadde de for gøy satt på busksangerlyd og ikke lenge etter gikk fuglen i nettet. Etter mye måling og diskutering kom vi frem til at det faktisk måtte være en Busksanger "and da people was in da ceilling".
Det ble også prøvd på å fange vannriksene, men uten hell.
Dette var siste dagen for Jostein, Thorstein og Ola, så de fikk jo en flott avsluttning på oppholdet.
 
Busksanger Acrocephalus dumetorum, 1k
Busksanger Acrocephalus dumetorum, 1k

12. Oktober
Vi og Tor brukte meste parten av dagen på Værlandet uten det helt store. Mye av skylden må nok den østlige friske brisen ta. Litt spenning fikk vi jo, da jeg og Leif hadde en liten gulgrønn sanger med tydlige vingebånd og når den fløy fra oss, så Leif gul gump, det kan jo egentlig bare være en ting, nemlig fuglekongesanger, men skulle gjerne sett den enda bedre for claime den. Ellers var både Dvergfluesnapperen og begge vannriksene på plass.
Etter at også Tor hadde forlatt oss, tok vi oss en tur nordover på øyene, men heller ikke her var det mye å berette, bortsett fra en tristis lik gransanger.

Dvergfluesnapper Ficedula parva
Dvergfluesnapper Ficedula parva
Dvergfluesnapper Ficedula parva





13. Oktober
Etter en uke med hard satsing i fra morgen til kveld og i alt slags vær, kjente vi at piffen var gått litt ut av oss. Det høres rart ut, men det er hardt å være reinspikka feltornitolog.
Vi hadde oss en siste runde på formiddagen før båten gikk, gråstrupedykker og alkekonge ble vel høydepunktene.

Hvitkinngås Branta leucopsis, denne var blitt overrasket
av en katt og prøvde å hjemme seg i gresset, men Leif
oppdaget den heldigvis og jeg reddet den. Dagen gode
gjerning
Hvitkinngås Branta leucopsis, tror den var passe glad med
å slippe fri i fra både katt og mann.

Artsliste:
Her får dere min personlige artsliste i fra oppholdet på øyene. I alt 105 arter.

Grågås, Hvitkinngås, Gravand, Stokkand, Skjeand, Brunnakke, Krikkand, Bergand, Toppand, Ærfugl, Svartand, Sjøorre, Havelle, Kvinand, Siland

Hvitkinngås Branta leucopsis, denne er merket i Skottland,
men uheldigvis for denne, har ringen glid ned på foten,
så den hadde store vansker med å gå.


Smålom, Storlom, Islom

Gråstrupedykker

Havhest

Havsule

Storskarv, Toppskarv

Gråhegre

Havørn, Hønsehauk, Spurvehauk, Vandrefalk

Hønsehauk Accipiter gentilis, Denne hadde
noe tauverk rund halsen, ellers var den
våt/ skitten på stjert og vingetupper og
vanskligheter med å fly

Vannrikse

Tjeld, Heilo, Fjæreplytt, Strandsnipe, Lappspove, Storspove, Enkeltbekksin

Lappspove Limosa lapponica i lag med
Hvitkinngås Branta leucopsis


Fiskemåke, Gråmåke, Svartbak, Sildemåke, Krykkje

Alkekonge, Lunde, Teist, Lomvi, Polarlomvi, Alke

Skogdue, Ringdue, Turteldue

Turteldue Streptopelia tutur, 1k

Kattugle

Gråspett, Flaggspett

Sanglerke

Låvesvale

Tartarpiplerke, Skjærpiplerke, Heipiplerke, Trepiplerke, Sibirpiplerke

Tartarpiplerke Anthus richardi, nok et dårlig piplerke bilde
Linerle

Rødstrupe, Rødstjert, Steinksvett, Buskskvett, Måltrost, Rødvingetrost, Gråtrost, Svarttrost

Munk, Møller, Busksanger, Gransanger, Gulbrynsanger

Gransanger Phylloscopus collybita abietinus/ tristis
Gulbrynsanger Phylloscopus inornatus

Fuglekonge
Gjerdesmett

Dvergfluesnapper

Kjøttmeis, Svartmeis, Blåmeis, Toppmeis

Spettmeis

Trekryper

Trekryper Certhia familiaris
Skjære, Kaie, Kråke, Ravn

Kaie Corvus monedula

Stær

Gråspurv, Pilfink x Gråspurv

Pilfink x Gråspurv Passer domesticus x montanus

Bokfink, Bjørkefink, Tornirisk, Bergirisk, Brunsisik, Gråsisik, Stillits, Grønnfink, Grønnsisik, Dompap, Grankorsnebb, Furukorsnebb

Sivspurv, Snøspurv, Lappspurv
Lappspurv Calcarius lapponicus