19. oktober- Kuhegre

Da har kuhegra lagt ut på  tur igjen, vil tro dette er snakk om Tangvall fuglen, som i dag slo seg ned på Skollevoll, like før Lista fyr.

Kan jo i en bisetning nevne at jeg hadde en høy potensiell gulltrost på Vere, like før Nordtun! Prøvde fangst med lyd frem til mørkets frembrud, uten hell, men blir nytt fangst forsøk i morgen tidlig, så for vi se...

Kuhegre Bubulcus ibis

… det ble ikke noe gulltrost på fangsten dagen der på...

14. oktober- Glente

I og med jeg holder på med dette sinnsjuke tilbygget her hjemme hos meg selv, blir det åpenbart ikke mye tid, eller ro nok i sjelen til å bedrive mye feltsatsing, da er det jo ekstra stas at fuglene kommer til meg. Slik som i dag, da denne glenta kom rett over meg, da jeg stod å bandt jern. Skulle jo selvsagt hatt kameraet liggende litt mer tilgjengelig, men spurtet inn etter apparatet og fikk fyrt av noen hofteskudd, på en fugl i det fjerne.

Glente Milvus milvus

9. oktober- Kuhegre

For godt og vel ni år siden jeg hadde en aldri så liten kjøretur til dalstrøkan inforbi Steinkjer etter denne arten, så da var det jo godt at en dukket opp på Tangvall...

Kuhegre Bubulcus ibis

Kuhegre Bubulcus ibis, jeg går rett frem, samme hva jeg
støter på.

6. oktober- JMA i 400 med EREMITSNIPE!

Tidligere i år øynet jeg en mulighet og satte meg ett uhøytidelig mål om å bikke 400 fuglearter i Norge innen våren 2019, for da har jeg 20 års jubileum, som så kalt fuglekikker. 

Og i de siste månedene har det jo mildt sagt gått veien, til tross for både jobb, husbygging og familieliv.

Men da det den 3. oktober tikket inn en melding fra Anders Braanaas på Birdalarmen, om eremitnipe på Værlandet, knyt det seg i magen. Jeg var jo i full gang med å forskale veggene på huset og planen var å støpe til helga, kunne bare se langt etter dette flotte krysset.

Dagene gikk og de første krysserne hadde etter mye om og men fått med seg dyret, og jeg fortsatte "upåvirket" på byggingen. 

Fredagen kom og jeg sjekket opp med sementverket om det fortsatt var mulig med støp til helga, men de måtte beklage, for de hadde ikke folk ledige, så de håpte det var mulig å vente til uka... Jeg spilte rund i kantene og kunne fortelle dem at det går så greit atte, ingen problem!

Nå var det bare å stille om huet, pakke bilen og hive seg rundt. Mange timer og enda flere mil ble tilbakelagt og 08.00 neste dag stod jeg i lag med seks andre håpefulle krysser ved lokaliteten der snipa hadde blitt observert de siste dagene. Men tiden gikk uten at snipa ble sett, kun en gulbrynsanger som lettet litt på tilværelsen. 

Folket begynte å kikke litt rundt på alternative lokaliteter og ca. 10.00 ble den gjenfunnet!

Eremitsnipe Tringa solitaria

Dette er for øvrig en nordamerikansk slektning av vår skogsnipe og 2. funn for Norge.