3.- 10. oktober- Høsttur til Værlandet og Bulandet

For tredje gangen gikk høstturen igjen til øygruppen helt vest i kongeriket Norge.
Ukene før avreise føltes som en evighet, kan vel trekke en parallell til barndommen og den uendelige ventetida til julaften, men det er slik det skal være.

Etter god oppvarting på Bygstad, var vi tidlig oppe og klare for å rekke første båten ut til Værlandet. Det er alltid god å komme tidlig i gang. Vi tok turen innom alle hovedlokalitetene, Værlandet, Landøy, Mellværet og Bulandet, for å få litt oversikt over hva som var i terrenget. Vi fant vel egentlig ganske fort ut at det stod like dårlig til her, som i resten av landet denne høsten, med småfuglene. Det er den kalde og våte våren og forsommeren som nok må få skylden for dette. Lite insekter og fuktige reir, førte til massedød rundt i hele Norden. Fikk selv oppleve det i mine egne fuglekasser her på Lista. Så reproduksjonen har det gått så som så med.

Dvergdykker Tachbaptus ruficollis

Men noe fugl er det jo heldigvis alltid, så vi koste oss med det som var. Dvergdykker, pilfink og

fiskeørn er jo gode arter her ute i vest.

Denne første helgen var vi mange fuglekikkere, da i tillegg til oss langveisfarende, hadde også NOF Sogn og Fjordane en foreningstur. Noe som førte til at vi var mere sosiale enn noen gang og hadde en fin middag på Værlandet Gjestehamn. Senere på kvelden tok vi som vanlig felles logg på gamle skolen, hvor de fleste av oss hadde booket inn. Loggen foregår slik at vi går gjennom art for art på hver lokalitet, for å få så nøyaktige mengder og artsmangfold som mulig, i tillegg til at det er litt gøy å høre hva andre har sett og hørt også.

Og slik gikk dagene, med noe utskiftning av personell og fugl, men stort sett hold det seg ganske stabilt fuglemessig, med andre ord rolig.
Av relativt gode arter å nevne hadde vi minimum 6 gulbrynsangere, 1 hauksanger, 7 tartarpiplerke og 2-3 "sibirgransanger". Ellers var det ganske bra med jordugler, 2-3 myrhauk, 2 løvsangere(dette er Norges vanligste fugl, men sjelden så seint på året) og 1 fjellvåk som sammen med 1 ringmerket perleugle også var nye arter for øygruppa. Kan jo også nevnes at en mest sannsynlig sibirpiplerke ble hørt og en meget potensiell hvitøyeand trakk sør over utenfor Sandøyna.

Gulbrynsanger Phylloscopus inornatus. En årlig høstgjest,
i fra den sibirske taigaen, her
til lands, i år opptrådde denne i store antall litt lenger sør
på sørvest landet.

Gransanger Pylloscopus collybita tristis. Denne tristis under
arten også kalt "sibirgransanger" er også en sjelden høst gjest
i fra den sibirske barskogtaigaen øst for Ural

Løvsanger Pylloscopus trochilus. Norges mest tallrike
hekkefugl, sommer gjest som hekker over hele Norge
hvor det er trær eller kratt.

Må på tampen ikke glemme å igjen takke, på vegene av alle oss ornitofile øysatsere, de fastboende for deres gjestfrihet og tålmodighet. Det er jo slik at mye av denne fuglekikkingen foregår i inn og utmark, men også i hager og oppkjørsler til folk.

Piggsvin Erinaceus europaeus. Må si jeg ble litt overrasket
da jeg kom over to piggsvin ute på Fitlåta, hadde vært
interessant å vite når disse kom til øya?

Perleugle Aegolius funereus. Fanget og ringmerket bak
gamle skolen, første funn for øygruppen