24.- 25. mai- LATTERMÅKE

Helt latterlige tilstander på Lista, søndag morgen! Sorry, det måtte bare sies.

Søndagen startet mer eller mindre med at Gundersen ringte meg 07:21. I løpet av en tredve sekunders telefonsamtale, fikk en letter oppskaket mann i andre enden frem at en 2k franklinmåke nettopp trakk forbi fyret, i nordvestlig retning. Samtalen stoppet der og teleskopet ble rigget, på verandaen hjemme på Jølle, i en imponerende fart. Det tok ikke veldig lang tid før jeg hadde ei lita mørk måke i siktet. Oppdaget den nesten midt ute på Listafjorden, sammen med tre fiskemåker 07:25, fulgte den til jeg mistet den like ved den østlig innseilingen til Kirkehavn på Hidra 07:32. Men syns det var noe som skurret, kunne ikke få den til å stemme helt med franklinmåke, for det første, størrelsen, denne var jo nesten jevnstor med fiskemåkene, i tillegg var den jo veldig mørk, også under vingene. Så med mindre dette var ei ekstremt mørk fiskemåke, tenkte jeg at dette heller burde kunne være ei lattermåke, men jeg hadde jo sett fuglen på ganske langt hold og boysan på fyret hadde jo sett den godt, de kunne vel ikke ta "så" feil...
Prøvde febrilsk å få kontakt med Gunnar, men uten å lykkes. Sjekket BirdAlarm'n for gøy og jaggu... "Lattermåke, Farsund, Vest-Agder, Gunnar Gundersen". Fikk ikke lenge etterpå bekreftet at han hadde sagt feil i kampens hete. Men det var jo litt gøy for meg, at jeg hadde resonert meg frem til rett art da, til tross for langt hold.

Med fare for å virke litt kravstor, så var jeg ikke helt fornøyd med observasjonen, jeg kunne veldig gjerne ha sett den bedre, dette er jo tross alt bare femte funnet for Norge. Så i ren fortvilelse gjorde jeg meg klar for et stunt. I håp om at måka hadde slått seg til ro på Hidra, sjøsatte jeg båten og i ett ganske vått vær satte jeg kurs mot øya på andre siden av Listafjorden. Overfarten gikk bra og etter å ha sjekket de få småmåkene som var der ute uten hell, var det jo bare å komme seg hjem, ingen vits å være her i tungt regnvær.
Helte på det jeg hadde av bensin på reservekanna og peilet meg inn på Lista. Det hadde blåst opp bitte litt siden jeg kom til øya, men ikke mere enn at jeg følte det var trykt nok. Jeg måtte jo hjem, Marianne hadde jo laget kjøttkaker i brun saus! Jeg gav meg i kast med storhavet i min 14 fots Windjamer og 15hk Yamaha. Dette skulle gå bra, nesten halv tank og alt. Etter å ha nynnet meg gjennom Vigelandssangen  noen ganger og ca. halvveis på overfarten, begynte det å bli i overkant grov sjø og tankene gikk i hvor idiotisk dette her var, 14 fots jolle, her ute... Tenk så flaut det hadde vært å bli plukket opp av redningsskøyta, eller i verste fall seaking helikopter. Nei, det skulle fanken ikke skje. Øste båten for x antall liter med sjøsprøyt og regnvann, for så fortsette i dorgefart mot Listalandet. Etter sikkert en time i relativt grov sjø nærmet jeg meg endelig Snekkestø, og sjøen ble noe roligere, fikk båten i plan og suste utover dønningene mot Jølle.
Bare 20- 30 meter fra støa stoppet motoren, jeg var gått tom for bensin... I det jeg rodde mot land følte jeg meg utrolig takknemlig, kunne jeg i det hele tatt hatt mere flaks? Hadde dette skjedd utpå, ja da kunne jeg bare ha kastet inn håndkleet.
For å si det slik, kjøttkakene har aldri smakt bedre.

Av ulike årsaker fikk jeg aldri med meg at Leif B. Lunde fant igjen måka på Vigrestad senere på kvelden, etter en hel dag med måkeskåding i Hå traktene.
Så mandag formiddag tok jeg turen, i håp om å få se denne fuglen litt bedre enn hva jeg gjorde dagen før. Vel fremme tok det ikke lange tiden før jeg fant den på ett jorde. Det gjorde veldig godt og de små misnøyene med gårsdagens observasjon fra verandaen ble skjøvet til side.


Lattermåke Larus atricilla, 2k

Lattermåke Larus atricilla, 2k