31. mai- Soloppgang

Etter ei god nattøkt på sykkel rundt om på Lista, for å høre etter nattsangere, endte jeg til slutt opp ved Slevedalsvann. Aldri har timene virket så lange, i på vente om at sola skulle dukke opp over fjellene, men skal si de første spede solstrålene varmet godt i psyken.

En brøkdel av det "flotte" landskapet våre intellektuelle
politikere og utbyggere har tildelt oss på Lista.

24.- 25. mai- LATTERMÅKE

Helt latterlige tilstander på Lista, søndag morgen! Sorry, det måtte bare sies.

Søndagen startet mer eller mindre med at Gundersen ringte meg 07:21. I løpet av en tredve sekunders telefonsamtale, fikk en letter oppskaket mann i andre enden frem at en 2k franklinmåke nettopp trakk forbi fyret, i nordvestlig retning. Samtalen stoppet der og teleskopet ble rigget, på verandaen hjemme på Jølle, i en imponerende fart. Det tok ikke veldig lang tid før jeg hadde ei lita mørk måke i siktet. Oppdaget den nesten midt ute på Listafjorden, sammen med tre fiskemåker 07:25, fulgte den til jeg mistet den like ved den østlig innseilingen til Kirkehavn på Hidra 07:32. Men syns det var noe som skurret, kunne ikke få den til å stemme helt med franklinmåke, for det første, størrelsen, denne var jo nesten jevnstor med fiskemåkene, i tillegg var den jo veldig mørk, også under vingene. Så med mindre dette var ei ekstremt mørk fiskemåke, tenkte jeg at dette heller burde kunne være ei lattermåke, men jeg hadde jo sett fuglen på ganske langt hold og boysan på fyret hadde jo sett den godt, de kunne vel ikke ta "så" feil...
Prøvde febrilsk å få kontakt med Gunnar, men uten å lykkes. Sjekket BirdAlarm'n for gøy og jaggu... "Lattermåke, Farsund, Vest-Agder, Gunnar Gundersen". Fikk ikke lenge etterpå bekreftet at han hadde sagt feil i kampens hete. Men det var jo litt gøy for meg, at jeg hadde resonert meg frem til rett art da, til tross for langt hold.

Med fare for å virke litt kravstor, så var jeg ikke helt fornøyd med observasjonen, jeg kunne veldig gjerne ha sett den bedre, dette er jo tross alt bare femte funnet for Norge. Så i ren fortvilelse gjorde jeg meg klar for et stunt. I håp om at måka hadde slått seg til ro på Hidra, sjøsatte jeg båten og i ett ganske vått vær satte jeg kurs mot øya på andre siden av Listafjorden. Overfarten gikk bra og etter å ha sjekket de få småmåkene som var der ute uten hell, var det jo bare å komme seg hjem, ingen vits å være her i tungt regnvær.
Helte på det jeg hadde av bensin på reservekanna og peilet meg inn på Lista. Det hadde blåst opp bitte litt siden jeg kom til øya, men ikke mere enn at jeg følte det var trykt nok. Jeg måtte jo hjem, Marianne hadde jo laget kjøttkaker i brun saus! Jeg gav meg i kast med storhavet i min 14 fots Windjamer og 15hk Yamaha. Dette skulle gå bra, nesten halv tank og alt. Etter å ha nynnet meg gjennom Vigelandssangen  noen ganger og ca. halvveis på overfarten, begynte det å bli i overkant grov sjø og tankene gikk i hvor idiotisk dette her var, 14 fots jolle, her ute... Tenk så flaut det hadde vært å bli plukket opp av redningsskøyta, eller i verste fall seaking helikopter. Nei, det skulle fanken ikke skje. Øste båten for x antall liter med sjøsprøyt og regnvann, for så fortsette i dorgefart mot Listalandet. Etter sikkert en time i relativt grov sjø nærmet jeg meg endelig Snekkestø, og sjøen ble noe roligere, fikk båten i plan og suste utover dønningene mot Jølle.
Bare 20- 30 meter fra støa stoppet motoren, jeg var gått tom for bensin... I det jeg rodde mot land følte jeg meg utrolig takknemlig, kunne jeg i det hele tatt hatt mere flaks? Hadde dette skjedd utpå, ja da kunne jeg bare ha kastet inn håndkleet.
For å si det slik, kjøttkakene har aldri smakt bedre.

Av ulike årsaker fikk jeg aldri med meg at Leif B. Lunde fant igjen måka på Vigrestad senere på kvelden, etter en hel dag med måkeskåding i Hå traktene.
Så mandag formiddag tok jeg turen, i håp om å få se denne fuglen litt bedre enn hva jeg gjorde dagen før. Vel fremme tok det ikke lange tiden før jeg fant den på ett jorde. Det gjorde veldig godt og de små misnøyene med gårsdagens observasjon fra verandaen ble skjøvet til side.


Lattermåke Larus atricilla, 2k

Lattermåke Larus atricilla, 2k

23. mai- Svartehavsmåke

Jau, stadig vekk noen god biter her og der. Tok meg en runde rundt Lista på sykkelen i dag. Sykkelmessig startet det godt, med vinden i ryggen og en villig trekkhund i tet kostet vi av sted. På en av stoppene satt, det for min del, årets første gulsanger og skvaldret, ellers er vaktel og boltit fine arter å få med seg, men dagens høydepunkt var ei 2k svartehavsmåke, som først ble oppdaget for noen dager siden i Nordhasselbukta.
Tråkingen på returen ble en heller selsom opplevelse, vinden hadde jo ikke akkurat løyet ut over dagen. Å sykle i mot nordvestlig stiv kuling på flat Lista kan for en normalt trent fuglekikker, utarte seg som et rent lite helvete, både fysisk og mentalt. Tror til og med hun(d) firbeinte syns det var godt å komme seg hjem.

Svartehavsmåke Larus melanocephalus, 2k i Steinsviga

17. Mai- Rødhodevarsler

Ettersom gårsdagens forsøk på å få med seg rødhodevarsleren, som Klaus fant i Kjerkevågen, gikk fløyten, var det jo selvfølgelig bare å prøve igjen i dag. Klokka veldig tidlig var jeg på plass, trasket rundt i Kjerkevågen- Gahre traktene i tre timer uten å se snurten av den, men en så vidt lydytrende vaktel på Gahre lyste jo opp tilværelsen.
Ga etter hvert opp og joinet Klaus, som satt på Lindesnes fyr og bokstaveligtalt så på sjøen. For med unntak av to polarjo og sju islom var det nesten ikke ei fjør som trakk. Etter en god stund og ett par forfriskende hagelbyger heiv vi inn håndkleet og gjorde ett nytt forsøk på varsleren, det så lenge mørkt ut, men Klaus klarte å finne den igjen ved Vikingland og et nytt Lindesnes kryss var i boks.

Rødhodevarsler Lanius senator, 2k+ hunn

Hvitkinngås Branta leucopsis, dette er heller ingen
vanlig art i Lindesnes traktene

15. Mai- NATTHEGRE

Etter en litt tung dag, med en snikende forkjølelse hengende over meg, bestemte vi oss for å prøve grillen, siden det var slikt ett nydelig vær. Bordet var dekket og kotelettene hadde så vidt touchet grillrista da meldingen tikket inn, den var fra Gundersen. Før jeg i hele tatt hadde fått lest meldingen, tenkte jeg "F@&#, æ har jo akkurat slengt på kotelettan!" Å jauda, han kunne informere om at Klaus og Thomas hadde natthegre i Jåbekksvann! Nesten litt små forbanna, fortsatte jeg å grille, har jo tross alt ikke bare meg selv å tenke på her i livet heller.
Så er det jo rart med det, når man er sulten og litt hengen, da kan man fort få litt irrasjonell tankegang. Slik som, gidder jeg å kjøre HELT til Mandal, den sitter sikkert langt inn i sivet uansett,  jeg får den sikkert en annen gang, eller når man er virkelig langt nede i kjelleren kan man jo komme til det punktet å tenke at det er jo bare en fugl, tror jeg legger opp hele fuglekikkingen...
Men heldigvis så kommer fornuften raskt tilbake med litt føde innabords, og etter en kjapp telefon til Klaus, var jeg raskt klar for en tur til Jåbekk.
Etter nøyaktig en time og tre minutters kjøretur og en lett kappgang var jeg på plass ved Jåbekksvannet og ett nytt Norges kryss kunne umiddelbart hukes av, da natthegra satt helt åpent i ei lita or, ved vannkanten på Vassmyra siden av vannet.

Det var heller ikke første gangen denne arten var blitt observert i Jåbekksvann, forrige gang var i 1988.

Natthegre Nycticorax nycticorax, ad. hann

Natthegre Nycticorax nycticorax, ad. hann

11. Mai- Albatross jakt

Etter å ha fått ødelagt en hel arbeidsdag og fått på ført ukjent store mengder psykiske lidelser pga. en ikke navngitt fuglekikker fra Kristiansand, som helt ukritisk gikk ut på en MANDAG formiddag for å se etter sjøfugl, noe som resulterte i alle feltornitologers våte drøm, svartbrynalbatross! Ja, da var det utrolig deilig når klokken slo tre og jobben kunne legges til sides og fokus kunne retts mot horisonten.
Med en god porsjon optimisme var jeg så vidt hjemom for å hente teleskop og noe å tygge på, var raskt på plass i sjøfuglbua ved Lista fyr og satset på det beste, men uten å ha de aller største forventningene. Timene fløy og etter nesten fem og en halv time i bua, måtte jeg bite det i meg, det ble ikke noe albatross denne gangen heller.
Men det fine med å bruke en del tid på sjøfugl, er at man sjeldent går tomhendt hjem, kunne i dag kose meg med både polarjo, storjo, tyvjo og ett skikkelig kveldstrekk på nærmere 1000 heiloer, som raste nordvest i ett forrykende tempo ute på sjøen.

Ikke like gøy å være sildemåke(Larus fuscus) med denne
piraten rundt ørene, storjo(Stercorarius skua)

9. Mai- Triel og Hortulan

Til tross for et noe ufyselig vær, med mye vind og nedbør, ble det funnet noe i dag også, takket være østlendinger på Lista tur. Fikk meg en liten kveldsøkt og fikk full klaff på raritetene.

Triel Burhinus oedicemus, Stavemarka, først oppdaget
på Gunnarsmyra av "Landsverk klanen"

Hortulan Emberiza hortulana, hunnfarget, ble også sett en
hann i samme område, oppdaget av Anders Hangård(AHA)

1. Mai helga

I tradisjons tro ble 1. mai helga viet til fuglekikking. Og etter torsdagens myrpiplerke fikk vi en god boost og høye forventninger. Det helt store uteble, men det er rart med det, noe dukker jo alltid opp. Alaskasnipa til Simon Davis ble vel høydepunktet, ellers artig med syngende myrrikse, gresshoppesanger og årets første boltiter

Boltit Charadrius morinellus, 4 første for Norge i år, 1.mai 



Polarmåke Larus hyperboreus, 2k på trekk NV, 1. mai

Alaskasnipe Calidris melanotos, 2. mai