31. desember

Da var jula og dette året vel overstått, og det er klart for en kjapp liten oppsummering av fugleåret 2016.

• Norges X: Styltesnipe, Kortnebbekkasinsnipe, Hvitkinnsvartterne og SIBIRJERNSPURV
• Vest-Agder X: Avosett og SIBIRJERNSPURV
• Farsund X: Nattergal, Avosett, SIBIRJERNSPURV og Hvithodespurv
• Lindesnes X: Kornspurv og Asiasvartstrupe
• Fugletur: Havsvaletur til Sandøya, Bulandet Askvoll, SF og senere en høst tur til Værlandet- Bulandet

Egretthegre Ardea alba, Slevdalsvann 30. desember ble

årets siste fuglebilde.

28. november- Hvithodespurv

Har i høst vært et stor innrykk av denne arten, bare her i Vest-Agder har det vært 7- 8 funn til nå i høst.
Så da jeg var ferdig på jobb i dag, tenkte jeg å prøve å finne igjen en 1k hann Gunnar Gundersen fant på Østhassel for noen dager siden.
Da jeg tok snarveien over Hellemyra oppdaget jeg en annen stor gulspurvflokk langs veien og den måtte jo sjekkes ut. Flokken var ganske flyktig, der den pendlet mellom stubbåkeren og trærne ved jordekanten, men syns jeg så en som virket ganske lys i farten. Ventet i håp om at den skulle komme til syne i buskaset foran meg, for i åkeren var det helt umulig å se en ensete fugl.
Etter en liten stund fløy det opp en god del av flokken og etter mye saumfaring i kvistverket fant jeg igjen fuglen min, og sannelig var det ikke en hunn hvithodespurv. Det er jo ekstra stas å finne et nytt individ selv.

Hvithodespurv Emberiza leucocephalos, 1 hunn Hellemyra

22. november- Rødtoppfuglekonge

Var egentlig ute på leting etter hvithodespurven til Jonas Langbråten, som han fant like i nærheten av den østlige delen av dynetrauet ved Nordhasselvika. Var jo en del spurv i området, men så ikke noe til hvithoden. Men mens jeg lusket langs skogkanten hørte jeg en annen mistenkelig lyd, prøvde å lokaliser den, men trengte ikke gå langt før rødtoppen hoppet frem!

Rødtoppfuglekonge Regulus ignicapillus, hann

Nordhassselvika dynetrau øst

6. november- GULSTRUPESPURV

Ja ja, etter mye frem og tilbake bestemte vi oss til slutt for å kjøre de 579 kilometerne til Skybakkgrenda, Elverum i Hedemark, for å få med oss denne ekstremt østlige buskspurven.
Gulstrupespurven hører egentlig hjemme i sør-øst Asia, så at en slik fugl skal dukke opp i Norge og ikke minst i ett innlandsfylke er jo helt hinsides, men, og ett ganske stort men, er at dette har vært, er kanskje enda, en populær fugl å holde i bur i deler av Europa, så om denne er spontan(kommet hit på egenhånd) og kan regnes som ett kryss eller er en rømling for vi vel kanskje aldri svar på.

Men uansett tur ble det, i et forrykende snøvær på sør-Østlandet, hvor det flere plasser var veltet store trær ut i veibanen og brøytemannskapet jobbet på spreng for å prøve å holde tritt med kongvinter.

Gulstrupespurv Emberiza elegans, 1k+ hann

3. november- SIBIRJERNSPURV!

Etter å ha hatt verdenshistoriens verste bomtur til Spangereid på denne arten, for bare noen dager siden, var det en enorm lettelse å få en ny mulighet i dag, til tross for at jeg måtte skofte jobben i ett par timer.
Denne arten ble for første gang funnet i 2011 her til lands og har siden ikke blitt observert, inntil i år. I høst har de dukket opp i mer eller mindre hele Europa og Lista fuglen er det sjette individet i Norge, så langt i høst.

Sibirjernspurv Prunella montanella, 1k ringmerket på

Lista fuglestasjon

30. oktober- Haukugle

Nok ei haukugle. Oppdaget denne på vei hjem fra jobb i dag, ved Rullen like i nærheten av Nordtun på Lista. Hadde jo selvsagt ikke med meg fotoaparaturen, så satset på at den holdt seg og dro rett hjem etter kamera og eldste jenta. Etter litt leting dukket den opp igjen.

Haukugle Surnia ulula

16. oktober- Dagens dobbel, Kortnebbekkasinsnipe og Hvitkinnsvartterne!

Etter mye om og men klinket jeg til med en spontan tur til nabo fylket i vest. Hadde jo egentlig bestemt meg for å ikke dra i det hele tatt, ettersom at i de senere års krysseturer ikke har gitt meg noe særlig annen glede enn et tørt kryss i boka, og hva er da vitsen?
Men etter å ha funnet ut hvor sjelden denne snipa egentlig var, kun ett tidligere funn i Norge, som var i det herrens år 1971, ble det etter mye grubling i går kveld og grytidlig i dagmorges omsider tatt til "fornuft".
Eldste jenta på fem ble vekket, og overraskende nok var hun veldig klar for fugletur med pappa, mistnettene ble raskt rullet sammen igjen, det ble inntatt en lynrask frokost og vipps bar vi av sted før det hadde rukket å bli skikkelig lyst ute.

Etter drøye to timer i bil med ustoppelige mengder prinsesse snakk og ca. en komma noen millioner repeterende spørsmål om hvor rever, ulver, bjørner, elefanter og ikke minst tyver bor, Nightwish på anlegget og "Om grevlinger er farlige?"..., hadde vi så vidt passert Stavanger, og første oppdatering på snipa for dagen tikket inn på BMS`n. Må si jeg var en smule spent, da jeg så det utrolig lange fuglenavnet poppet opp på mobilskjermen. "Please, la den være på plass...", men nei, det var ei negativ melding, den var ikke gjenfunnet denne morgenen! Men pokker heller, bare femten minutter unna, nei,  jeg skulle i hvert fall prøve, om ikke annet for å se lokaliteten der kortnebbekkasinsnipa hadde oppholdt seg.
Fremme på Bø i Randaberg kommune traff jeg tilfeldigvis på Jan Kåre Ness, som også var på vei til lokaliteten, så jeg og vesla tok følge med ham.
Praten gikk løst mens vi skådet oss mot Børaunen, som denne hotspoten het. I motsetning til meg, så hadde Jan Kåre troa på at fuglen fortsatt var i området.
Det skulle jo vise seg at vi ikke trengte vente lenge for å få det bekreftet. En annen kar som lå og krelte i "rollesteinan" var Oddvar Njå, og han hadde jo full kontroll på fuglen, den satt visst nok rett bort i taren der, så da var det jo bare å gå og krysse den.
Jau da, det hadde jo vært flott, fuglen var ikke å se. Men etter en liten time med venting og rekognosering , stakk det plutselig opp ett hode og etter hvert kom det en hel kropp frem. Og jeg må innrømme at det føltes litt godt og jeg fikk blod på tann.

Kortnebbekasinsnipe Limnodromus griseus

Kortnebbekasinsnipe Limnodromus griseus, disse litt rotete

tertiærene er ett sikkert kjennetegn i forhold til

Langnebbekasinsnipa

Etter en lett overtalelse av vesla, hvor jeg lokket med båttur, der man kunne ha med bilen om bord, gikk turen enda lenger vest, helt til Haugesund, hvor ei hvitkinnsvartterne lå og ventet. Denne var lett match. Kjørte bare rett på plottet og der satt fuglen.

Hvitkinnsvartterne Chlidonias hybrida

Hvitkinnsvartterne Chlidonias hybrida

10. oktober- Polarmåke og vannrikse

Rolige dager ute på øyene i vest, turen er igjen gått til Bulandet og Værlandet og det satses hardt på fugl, men det ser ikke ut til at værgudene er med oss, da ett massivt høytrykk ligger som et lokk over Vestlandet og det er mer eller mindre renset for fugl.
Høydepunktene så langt for oppholdet kom i dag, etter et par dager her ute, i form av ei vannrikse, som jeg finurlig nok klarte å skremme inn i ett av mistnettene, som vi hadde rigget på myra like ved gamle skolen på Værlandet. Og på tampen av dagen dukket det Værlandets første polarmåke opp, på ferjekaien.

Vannrikse Rallus aquaticus, adult, første ringmerking av 

arten på øygruppa

Polarmåke Larus hyperboreus, 1k

4. oktober- Hauksanger

Fant denne midt i veien ved parkeringen i Loshavn, var hel og fin, så den blir nok å finne i utstillingen til Lista Naturmuseum.

Hauksanger Sylvia nisoria, 1k, lå død under

tele-/høyspentkabler, kan være en mulig 

dødsårsak 

2. oktober- Busksanger og Haukugle

En minnerik dag for ringmerking og tomtekryssing. Startet kalaset med at det hang en busksanger i nettene nede ved bekken.
Lokker på ganske mange nesten utenkelige arter, men denne artene er ikke en av dem, så overraskelsen var ganske stor, fordi om det er til sammen fanget en god håndfull til nå i høst, ved Lista fyr og Slevdalsvann. Dette er en art som har nærmeste hekkeområde for oss i Baltikum og Finland, men har i nyere tid også vært påvist hekkinger her til lands og er også blitt en mer eller mindre årlig høstgjest.

Busksanger Acrocephalus dumetorum, 

Litt ut på formiddagen trakk det en haukugle rett over huset, som var nok en ny art for tomta. Ellers var det en gulbrynsanger rundt i krattet bakom huset, var også et tålig greit trekk med rovfugl, i form av 1 havørn, 20+ spurvehauk, 24 musvåk(14 i samme skru) og 1 vandrefalk.

Haukugle Surnia ulula

1. oktober- Gulbrynsanger II

Da gikk gulbrynsanger nummer to i nettene, så langt i høst, og det var like artig som første gang.

Gulbrynsanger Phylloscopus inornatus, 2. merking på Jølle

24. september- Dvergspurv(er)

Disse to krabatene hang mer eller mindre sammen i nettet nede ved bekken, ble faktisk litt i tvil med en gang, dette måtte da være sivspurv, siden det var to... lur tankegang.
Det er nå faktisk slik at det er ganske sprekt bare det å få en dvergspurv, men her hang det faktisk to.
Hekker sparsomt i Finnmark, men er ellers en årlig høstgjest langs kysten.

Dvergspurv Emberiza pusilla

17. september- Gulbrynsanger

Endelig hang den i mine nett også, helt siden jeg i 2011 oppdaget den første her hjemme i hagen, har jeg hver høst krysset fingrene for at den skulle fly i nettene, men uten hell.

Gulbrynsanger Phylloscopus inornatus

3. september- Fangstforsøk etter stormsvaler

Ettersom jeg litt for lenge hadde lovet eldste jenta å overnatte under åpen himmel, bøy endelig muligheten seg. Været var meldt så fint det bare kunne en tidlig høst dag på Lista, så og si vindstille og lett skydekke. Hvorfor ikke kombinere overnatting og et forsøk på havsvalefangst?

Turen gikk til Tjeldnes, bare noen hundre meter i fra der vi bor.
Nettet ble heist i det dag gikk mot natt og mp3anlegget ble rigget med volumet på bonn jolly, slik at surrende toner av havsvale, stormsvale og japanstormsvale(litt optimisme må være lov) ljomet ut over havet.
Så var det bare å sette seg ned i en god og varm sovepose, med noe godt i sekken og vente i spenning.

Gikk vel nesten to timer, med et hav av spørsmål og speiding ut i Melkeveien, i håp om å se et stjerneskudd, før vesla duppet av.
Ville vært en løgn å si at time fløy av sted, men det gikk jo omsider mot dag, og jeg skjønte etter hvert at den store fangsten nok uteble, men det hadde jo vært ett hederlig forsøk og ikke minst fikk vesla sovne ute under stjernehimmelen.
Vi for se til neste sommer om nye muligheter byr seg.

2.- 4. august- Havsvaler på Sandøya

Etter at jeg og Leif Bjørn Lunde har gått å lekt litt med tanken på å prøve på havsvalefangst, ute på øyene helt vest i Sogn og Fjordane, gjorde vi i år fantasering om til virkelighet, og tok en sensommer tur ut til Bulandet, nærmere bestemt Sandøya.
Vi bunkret opp med mat og drikke på Joker Bulandet, fikk ordnet skyss ut til øya, telt og mistnett ble rigget i godt tid før mørkets frembrudd, ute på neset, fremfor fyrlykta.

Så var det bare å vente på mørket. Og i det skumringen gikk over til bekmørket, satte vi i gang mp3 spilleren, med lyder av havsvale, stormsvale og japanstormsvale, for å prøve å få lokket til oss noen av disse salte svalene. De to sistnevnte artene, spesielt den siste, er ganske usannsynlig å få fanget, men man må jo prøve.
Det gikk ikke lenge før vi kunne ane noen små skikkelser, mot den mørke nattehimmelen, og etter bare en liten halvtime, hang første havsvala i nettet, så gikk det slag i slag og vi endte til slutt opp med 35 merka havsvaler og 2 kontroller, deriblant en som var merket i Portugal 10. juni i år.

Havsvale Hydrobates pelagicus

Siden nattens fangst ble såpass god og de gode fangst forholdene også var meldt neste natt, bestemte vi oss for å prøve ei natt til.
Problemet var jo bare å få slått i hjel en hel dag ute på en liten holme, uten noen fasiliteter, bortsett fra en stikkontakt, vi fikk låne, for å få ladet opp mobil og batterier til spilleren.
Øya ble saumfart for småfugl og det ble brukt en anselig tid på sjøfuglskåding, men uten de helt store funnene.

Late dager i mellom fangstøktene 

Neste natt ble nesten like bra med 25 merka havsvaler og en kontroll, nå var også sjefs ornitologen på øygruppa, Anders Braanaas, med på fangsten.

9

8

7

6

5

4

3

2

1

15. april- Nordpadde

15. april- Kornspurv

7. april- Rødtoppfuglekonge

Er jo så heldig som har litt "pappaperm" i disse tider, og da får jeg også disponert noe av tiden ute i felten med kikkerten rundt halsen. I dag skulle det jo også bli en strålende morgen værmessig, noe det også ble. Etter flere dager med relativt grått vær, var det nå lett skydekke, og den lille trekken som var, kom i fra en sørøstlig retning og det kokte med fuglesang i fra skogholtene.

Meeen tror du fanken tude me at ikke jeg måtte i et morgenmøte på jobb, akkurat i dag! Jau da, og andre "normale" folk tenker jo ikke nevneverdig mye på hvor fin morgenen er, så tiden dro ut og morgentimene forsvant, til min store fortvilelse.
Vel hjemme og med andre frokosten for dagen fortært, fant jeg ut at jeg måtte følge plan A, som var å sjekke ut Kviljo området.
Har opp i gjennom årene erfart, den harde veien (fuglemessig), at det er utrolig viktig å dra til de områdene som man først hadde tenkt eller planlagt. Det har skjedd så utallig mange ganger, at jeg har blitt "snytt" for gode funn av andre, bare fordi jeg har utsatt eller latt være å reise til den spesielle lokaliteten.
Men i dag holdt jeg meg til planen og dro til Kviljo, nærmere bestemt Kviljoodden. Ja ja, odde og odde fru Blom, etter vinterens herjinger var det ikke mye odde igjen. Det lå noen steiner litt ute i sjøen, så hadde du stranda og en loddrett sandskrent på ett par meter.
Men ble stående ett par timer på det som var igjen av den ytterste klitten, kikket litt på sjøen og litt innover Lista landskapet. Fulgte blant annet ei voksen havørn i en times tid.
Det var da jeg ble obs på en fuglekongelyd i fra furuholtet, rett inn forbi odden. Og med stor influx av rødtoppfuglekonge i Storbritannia i påsken og med en liten trend her på sør og sørvest landet siden slutten av mars, surrende i bakhodet, måtte jo denne lyden sjekkes nærmere ut.
Det tok ikke lange tiden før jeg fant tre fuglekonger, men var det ikke en til her? Jo, og der hoppet den frem, mye varmere og eksotisk i fargene enn sine slektninger.
Kjente det var deilig å få den lille skjelven, det var lenge siden jeg hadde funnet en skikkelig godbit, faktisk ett og halvt år siden jeg hadde kjent på den følelsen. Og for å skryte litt, så var dette mitt tredje feltfunn av rødtoppfuglekonge, det er det ikke mange forunt!

Rødtoppfuglekonge Regulus ignicapilla, 2k+ hunn

Havørn Haliaeetus albicilla, 1 ad. her på
tokt over Runa, noe som skaper voldsom
oppstandelse i sjøfuglkolonien.

6. april- Rødtoppfuglekonge

Ettersom det har blitt ringmerket en Rødtoppfuglekonge på Lista Fuglestasjon og funnet i hvert fall en til i lebeltet den siste tiden, tok jeg turen ut for å prøve å få litt vårstemning i dette gråværet vi har hatt den siste tiden. Trålte rundt i ett par timer i lebeltet, i ett relativt fuktig vær, men uten å se skimten av noen rødtopp. Men helt på tampen til å ha gitt opp og i god stim på vei til bilen, hørte jeg i forbifarten noen fuglekonger, så jeg tok en siste sjekk, og da satt den der, ikke langt i fra veien.



Rødtoppfuglekonge Regulus ignicapilla, 2k+ hann

rødtopp 2

Rødtopp

22. januar- Kongeørn

I motsetning til havørna, som man ser nesten daglig her ute på Lista vinterstid, er det mer sparsomt med observasjoner av denne ørna, så det er jo alltid litt ekstra stas når den plutselig dukker opp.

Kongeørn Aquila chrysaetos, 2k over Øymona

20. januar- Nordlys i vinterland

Har blitt litt hekta på nattehimmelen i vinter og spesielt dette "mystiske" nordlyset, så her får dere servert ett noe diffust ett i fra Listas beste vestkant.

Nordlys Aurora polaris

17. januar- En kald vinterkveld

1. januar- Nordlys på 1. nyttårsdag

Fortsetter der jeg slapp i fjor, bokstavelig talt. Men det gikk ikke langt inn i året før kondensdottene
kom trekkende inn fra vest og skuet forsvant fra denne siden av skyene.

Nordlys Aurora polaris

Nordlys Aurora polaris