JMA Natur: juli 2015

mandag 20. juli 2015

12. juli- AMERIKASTORLOM!

Jau, nok en super heftig amerikansk fugleart har gjestet Lista, første funn for Norge og et av ytterst få funn i Europa generelt. Og det var jo "selvfølgelig" megabombeedlefunnfinneren him self Tor A. Olsen som fant denne, ganske kjedelige fuglen.
Det eneste som gjør denne fuglen kul, er det at den er så ufattelig sjelden. Utseendemessig er den nesten helt lik våre 2k storlommer, og det er ikke akkurat noen slående skjønnhet.
Det som i hovedsak skiller den fra vår lom er at den er noe mindre, kortere nebb, rundere hode og mangler den typiske hvite flekken bak på siden. Dette høres jo sikkert enkelt ut, men i virkeligheten er det så absolutt ikke det og tvilen var til å ta og føle på, da vi lokale slitere satt i sanddynene ved Hanangerbukta og klødde oss i huet. Ja, det kunne jo like gjerne være en unormalt liten storlom? Noe vi også ble mere og mere enige om, men for sikkerhetsskyld sendte Tor bilder til ekspertisen utenlands, og så vidt meg bekjent var det bare positive tilbakemeldinger for amerikastorlom.

Amerikastorlom Gavia pascfica, 2k

lørdag 11. juli 2015

10. juli- FRANKLINMÅKE

Som kjent er det sett mye mere av nesten alt av sjelden fugler på de Britiske øyer, noe av grunnen er jo selvfølgelig at disse "holmene" ligger strategisk plassert og blokkerer for oss her på andre siden av Nordsjøen.
Men jeg har i den sener tid funnet ut at denne øygruppen har noe annet også, noe som spiller en uhyre viktig rolle i denne sammenhengen, noe som det åpenbart nok ikke er like mye av her til lands og det er nemlig briter.

I denne omgang holder jeg meg kun til de britene som har hatt tilknytning til Lista. Kan jo ta det helt fra den spede start, det var faktisk dette folkefaret som startet hele kalaset, da medlemmer fra Cambridge Bird Club drev med ringmerking på Lista i fra 1950 til 1954. Er usikker på hvilke metoder de brukte, men store mengder med fugl ble det ikke, totalt bare 987 merkinger fordelt på 47 arter, med høydare i form av fjelljo og dvergspurv, som jo i seg selv er ganske så imponerende!

Men la oss hoppe noen tiår frem i tid og til ett nytt århundre, for ikke snakke om årtusen, der likestillingen mellom mann og kvinne nesten har jevnet seg ut og verneplikten mer eller mindre er blitt frivillig og sivilarbeiderens tjeneste er overflødig å regne. Da har Lista Fuglestasjon sett seg nøtt til å importere ornitologisk arbeidskraft. Og ved ren tilfeldighet har engelsk arbeidskraft meldt sin store interesse?
Og i den forbindelse har flere flotte "bomber" blitt oppdaget, som blant annet sørnattergal, trostesanger, østsanger, HVITPANNEVARSLER, Steppekrattvarsler, gulbeinmåke, bieter, alaskasnipe osv.
Men det er nå i vår eller sommer, kall det hva du vil, det har toppet seg, med "vår" nåværende brite Simon Davis, som startet bombesesongen med MYRPIPLERKE på tampen av april, fulgte så opp med LATTERMÅKE i mai, og nå midtveis i sesongen klinket han til med FRANKLINMÅKE! Tre heftige amerikanere på rekke og rad, hvor vil dette ende?

Bør vel også nevne min britiske kollega, som i fjor sommer fotodokumenterte en amursvale inne i sin egen stue og han er ikke fuglekikker en gang! Dette viser bare viktigheten med å ha en viss andel briter blant oss.

Franklinmåke Larus pipixcan, 2k næringssøkende i
marka i Stavemarka, Vatnemarka og Langåker

10. juli- Tornskate

En av to hekkende varsler arter her til lands. Ikke veldig tallrik, men relativt vanlig i kulturlandskapet her i sør Norge om sommeren, da den om vinteren oppholder seg i tropisk Afrika.
Hun her var i full sving med insektsanking til sine masete unger, som satt og tigget i en busk like i nærheten.

Tornskate Lanius collurio, 2k+ hunn

3. juli- "Vondestien"

Planen var egentlig å begynne på hundehuset i kveld, men fikk litt vondt av bikkja, som hadde ligget strak ut i sommervarmen vi har hatt de siste dagene, så en liten strekk på beina hadde nok ikke skadet.
Havskodda lå tjukk og det var bitte litt kjøligere, så tenkte en liten kvelds tur opp til Senegre var bedre enn ingen luftetur. Men luftfuktigheten var til å ta og føle på og svetten rant av panna, selv ved lett gange. God og svett, og vel fremme på Senegre, fant jeg ut at jeg like gjerne gå til Snekkestø også.
Og etter å ha bodd her ute på Lista i ti år nå, så er det nesten litt skammelig at jeg ikke har gått denne berømte "Vondestien", litt usikker på om det er på grunn av at den er litt krevende, eller det faktum at det i stiens drøye 200 års historie har krevd to menneskeliv, som har gitt dens navn?
Men uansett så ble fristelsen for stor i dag, så turen fortsatte på denne lokalt berømte stien, som så mange har skrytt av.
Og ja, jeg føyer meg lett inn i rekken med skrythalser, for dette var ett flott stykke natur og kulturminne, hvor man lett kan trekke paralleller til vestlandet og nord Norge.
Jeg dro jo selvfølgelig lufteturen enda ett hakk når jeg omsider kom frem til Uddal, fra gammelt av en gård, men nå en ferie plass, for utforsker trangen ble for stor igjen, og turen fortsatte inn Uddalen, som jeg syns hadde litt Varangerpreg over seg, til Ellenes og vider hjem via Rudjord.
Så det som bare skulle være en liten strekk på beina, ble til en tre timers oppdagelsesferd i nærområdet, og den kan virkelig anbefales, men kanskje ikke for de minste barna.

Her følger ett knippe bilder fra hele løpa. Har funnet ut at nyere mobilkameraer funker utmerket til landskapsbilder, så 10- 20mm linsa til speilrefleksen samler stort sett bare støv, her har jeg kun brukt iPhone5.

Nydelig veiskulder i alle slags farger, to dager senere var
kanteklipperen der! Dette kan umulig hindre sikt og blomstene
er livsviktige for mange insekter. Hålebakken.