søndag 3. desember 2017

2.- 3. desember- Svartstrupe og Sibirgransanger

Denne helga har jeg satset litt i området rundt Nordhasselvika. Det har vært sånn tålig med fugl, kan jo heller ikke forvente all verdens på denne tiden av året.
Det enn kan kalle for høydepunktet ble nok svartstrupa fra i dag, ellers var sibirgransangeren fortsatt på plass i går, sammen med sin vanligere artsfrende, som for øvrig hadde en meget spesiell lokkelyd, før jeg så fuglen var jeg helt i vill redet for hva dette kunne være, første som slo meg var fjellerke...

Svartstrupe Saxicola torquatus

Sibirgransanger Phylloscopus collybita tristis, østlig underart
av gransanger, som hekker øst for Ural og egentlig skulle 
denne vært i India på denne tiden av året



torsdag 30. november 2017

30. November- "Kittmeis"

Ikke ofte, eller i grunnen aldri, jeg hater fugler, men den siste uka har jeg hatt en liten armada med kjøttmeiser på arbeidsplassen min og de har virkelig satt tålmodigheten på prøve.

De sist ukene har vi jobbet med å restaurere vinduer, i ett drøyt 150 år gammelt hus i Spind, noe som er en ganske tidkrevende og kostbar affære, og da er det relativt frustrerende å se arbeidet bli spist opp.
Vi bruker det gode gamle linoljekittet rundt glassene og til å tette små hull og lignende, som så blir malt over med linoljemaling, men dette kittet var noe kjøttmeisene bare ikke kunne motstå, så huset for dem en gigantisk meisebolle, der jeg ble løpende rundt og opp og ned i stillaser, for å reparere skadene.
Prøvde å Google problemet, men det virket ikke som det var så mye som holdt krappylene vekk, noen hadde prøvd å bake inn både pepper og chili i kittet, men uten hell, så var det noen som hadde hatt suksess med å smøre godt på med oljemaling. Så da kittet jeg på nytt og sauset inn de plassene der de likte å sitte, og i hvert fall frem til arbeidsdagen var over holdt de seg vekke fra kittet, men de fløy desperate rundt huset.

Da jeg kom igjen neste dag var jeg jo ganske spent, der jeg gikk å ventet på hva dagslyset kunne avsløre. Men ett tykt lag med maling var lett match og frustrasjonen steg, hva skulle jeg finne på nå da?
Var inne på tanken med å henge opp slike rovfugl drager, som skremsel eller kopiere opp rovfugl bilder og klistre på innsiden av vinduene, men tenkte at det blir de sikkert fort vandt til. Prøvde også å spille av spurvehauk, vandrefalk og tårnfalk lyder, der kun sistnevnte ga en viss reaksjon, men over hode ikke panikk. Det endte så opp med at jeg kittet og malte på nytt og tapet over, det virket nemlig som om fuglene gikk på de samme plassene.
Kom tilbake neste dag og de hadde tydelig vært på tapen, men ikke kommet gjennom, så det virket som det var suksess, og jeg kunne fortsette med det jeg egentlig skulle gjøre.

Men, så kom dagen med de blå gradene og desperasjon i meiseflokken, helvete var i gang. Nå måtte det drastiske tiltak til og mange stygge tanker streifet mitt fortvila sinn, som luftgevær, mitraljøsehagle, musefelle, fluetape og limepinne. Men har jo fått god oppdragelse, så da får man heller bruke kreativiteten på andre mer humane alternativer.


Heldigvis blir dette huset kun brukt som sommerhus, så da så jeg ingen annen utvei enn å lage bokser som kunne skrues utenpå vært vindu.
Men ti på tre og selvfølgelig etter at alt stillas var tatt ned, rett før jeg og kollegaen min skulle ta helg fant F##N meg fjærdottene vei bak boksene også, så nå var det i ren forbannelse rett opp i en gammel knasende fem meters trestige og som siste utvei å stifte opp musebørster rundt boksene.




tirsdag 28. november 2017

26. november

Etter en høst med alt for lite skåding, innvilget jeg meg selv en hel dag til fuglekikking. Siden det blåste ganske friskt i fra nordvest startet jeg med litt sjøfuglskåding ved Lista fyr. I utgangspunktet var det ikke veldig givende, gikk lite fugl, men en høyst uventet 1k hunn BRILLEAND som trakk sørøst, pyntet jo absolutt på tilværelsen.

Ellers ble det litt strandsatsing, noe som resulterte i en ad. Dvergmåke i Nordhasselvika, det var også nok til å få lokket ut Grimsbyene, som fant en rekord sein FUGLEKONGESANGER i dynetrauet innforbi sanddynene. Tross mye leting frem til mørkets frembrudd, ble den ikke funnet igjen.

Dvergmåke Hydrocoloeus minutus, ad. vinterdrakt,
Nordhasselvika

"sibirgransanger" Phylloscopus collybita tristis, 
Nordhasselvika
Fuglekongesangeren ble funnet igjen dagene etter på :)

fredag 7. juli 2017

7. Juli- Salte svaler

For andre gang i historien ble det, i hvert fall fra min side, prøvd fangst etter stormsvaler på Jølle. Dette er små petrell lignende stormfugler, som lever store deler av livet ute på havet, men nå rundt trekk- og hekketiden er det mulig å lokke dem til seg ved å spille av lydopptak nattestid.
Prøvde en gang i fjor høst her på Jølle, men uten hell. Tenkte derfor at jeg måtte prøve litt tidligere i sesongen i år, har jo også forestilt meg at lokaliteten ligger litt for langt inn i fjorden, men ting må jo testes ut.

Så halv ett på natta var nettene rigga og lyden ljomet ut over fjorden. Må si jeg var litt spent på om det i hele tatt var bry verdt å ødelegge hele nattesøvnen og dagen der på, på dette uvisse. Men etter bare en halvtime, hang sannelig første fuglen i nette og gleden var stor, dette hadde jeg nesten ikke trodd. Dette var ei havsvale, den minste og vanligste av stormsvalene vi har i europeisk farvann. Det gikk ikke lange tiden før det hang ei til i nettet, og jeg kom plutselig til å tenke på at jeg ikke hadde med ringer til stormsvale, som er en noe større artsfrende til havsvala, men oddsen for å få fanget ei er forsvinnende liten, og slo meg til ro med det, det var sikkert bare god karma å ikke ha med ringer.

Havsvale


Det gikk to havsvaler til i nettene i løpet av natten og like før det var mulig å antyde at natt gikk mot dag fløy siste fuglen i. Å du hellige tid, skal si pumpa kom ut av takt da jeg satte 1600 lumen på fuglen, som hang rett foran nesen på meg, STORMSVALE, og jeg hadde jo ikke ringer med, så da var det jo bare å beine hjem...
Stormsvale

Stormsvale
Å fange stormsvale er jo det vi saltsvale fangere drømmer om, og bare sånn at vanlige dødelige kan ha en sjans til å skjønne hvor "stort" dette er, så kan jeg informere om at det ikke er merket stormsvale i Vest-Agder siden 2001(på Lindesnes, da var jeg også med...) og det er 20 år siden den forrige ble merket her på Lista(fyren).
Og det skal ikke stå på innsatsen blant fangst folket, jeg er vel den som nesten har fortjent det minst, for å si det sånn.