torsdag 31. desember 2015

31. desember- Godt nytt år

Så var nok et år unnagjort, og som tiden flyr, det later til å gå fortere jo eldre man blir. Men nå er det igjen klart for årets oppsummering av ornitologiske høydepunkter 2015.

  • Norges X: Dvergtrappe, Natthegre, Lattermåke, Mongollo, AMERIKASTORLOM, ØRKENSANGER, Mongolpiplerke, Tårnugle.
  • Vest-Agder X: Natthegre, Lattermåke, Mongollo, AMERIKASTORLOM, Mongolpiplerke, Tårnugle.
  • Farsund X: Lattermåke, Mongollo, AMERIKASTORLOM, Mongolpiplerke, Tårnugle.
  • Lindesnes X: Rødhodevarsler, brushane, Mongolpiplerke, Brunsanger.
  • Fugletur: Som eneste tur i år, må det jo bli høstens høyde punkt til Værlandet og Bulandet. Ble ikke det store utbyttet fuglemessig, men spenningen er der jo, i tillegg til en flott knippe med felt slitere.

Gråmåke Larus argentatus. Årets siste fuglebilde av en så og
si 4k måke, merket som unge på Agneskjær i Lindesnes 4.
juli 2013, men har siden oppholdt seg i Farsund by, bortsett
fra en liten svipp til Gismerøya utenfor Mandal i 2014.
J7037

Nordlys Aurora polaris. Årets desidert siste bilde på selveste
nyttårs aften kl. 23:59:39



søndag 20. desember 2015

14. desember- Nordlys

Alltid gøy å bli overrasket av litt nordlys når man er ute og lufter hunden. Var ikke klar over selv at det var meldt dette denne kvelden, men så på facebook dagen etter på, at flere hadde vært ute og nyt synet av det såkalte "kjærlighetslyset".  Og ut i fra de flotte bildene til de andre nordlysjegerne, var jeg nok litt for sent ute, men uansett her har dere mitt bidrag.


Nordlys Aurora borealis, utsikt over Listafjorden 
retning Hidra

11. desember- TÅRNUGLE

Man vet aldri når det smeller, som i dag da Gunnar var ute og svingte motorsaga ved Slevedalsvann.
I ett tre like ved der han hadde parkert bilen, så han på returen noe lyst inne ved stammen, han gikk noe nærmere for å se hva dette var, og plutselig bykset det en tårnugle ut.
Det gikk ikke lange tiden før den lokale "troppen" var på plass. Og etter litt organisert leting fant vi den igjen, men den var ikke spesielt interessert i å bli beskuet, så den endte opp med å sitte i en busk på nord siden av sumpen, på trygg avstand fra oss. Noe som sikkert var like greit, da fikk den i hvert fall være i fred for plagsomme fototerrorister, og alle som ville og hadde anledning fikk se den flott i kikkert og teleskop.
Etter hva jeg fikk høre, så satt den i samme busken i flere timer, før den i skumringen begynte å jakte. Den ble observert helt til mørkets frembrudd.

Tårnugle Tyto alba, ikke all verdens bilde, men den ble
i hvert fall dokumentert...  

Fornøyd gjeng, der alle etter hvert fikk se den flott på andre
siden av Slevedalsvann.

17. november- Mongolpiplerke og Brunsanger

Til min store frustrasjon fant Klaus ei mongolpiplerke, ved Kjerkevågen i Spangereid, søndag ettermiddag, og jeg hadde jo selvfølgelig lagt fra meg mobilen, slik at jeg ikke hadde fått med meg hva som hadde skjedd. Og som vi alle vet er jo ikke dette den lyseste tiden av året, så jeg måtte bare innfinne meg med at det løpet var kjørt.
Mandagen gikk og det var "heldigvis", siden jeg for tiden jobber langt opp sjå dalen i Snartemo, ingen oppdateringer på mongolen. Men så, en regnfull tirsdag ettermiddag måtte det jo tikke inn ei melding fra Kjerkevågen. Nå var det Gunnar som var rundt og nå var det jo ikke bare mongolpiplerka som stakk i siden, men tror du sannelig ikke han hadde en brunanger også, som hoppet rundt like i nærheten av piplerka.
To nye mega gode arter for Lindesnes kommune på samme fatet! Jeg godsnakket med kollegaen min og siden det var slik et trasig vær, ble vi enige om å ta en litt kortere dag, heldige meg!
Vel fremme var jo ikke akkurat været blitt noe bedre, men piplerka klarte ikke å gjemme seg lenge før den fløy frem med fin lyd.
Brunsangeren var derimot en litt mere sky sak, men fikk se den ved noen korte anledninger før det ble for mørkt.

Mongolpiplerke Anthus godlewskii
Mongolpiplerke Anthus godlewskii
Mongolpiplerke Anthus godlewskii


torsdag 19. november 2015

13. november- ØRKENSANGER!

Nanana, nana na na nana! Har ikke tall på hvor mange ganger jeg har nynnet dette for meg selv, når jeg høst inn og høst ut har vandret langs Lista strendene, i håp om å komme over denne selebre gjesten. Ekstra "irriterende" er det jo at både Sverige og Danmark har flere funn.
Men nå skjedde det altså, Norge skulle endelig få sin første ørkensanger på besøk, dessverre ikke på Lista, men i Larvik.

Med en slik drømme art på trappene var jeg ikke vond å be på kryssetur.
Gundersen, Tomren og jeg dro tidlig av sted fredag morgen, for å være på lokaliteten rett i lysningen, alltid god å være tidlig ute. Vel fremme var vi jo på ingen måte først, en god håndfull skådere var alt på plass, men uten å ha sett den langveis farende.
Folk begynt ganske raskt å bli urolige, lokale skådere mente at det vist nok hadde vært klar vær den foregående natten og i teorien trekkvær, så det virket som mange alt hadde gitt litt opp. Det strømmet på med kryssere og det dannet seg fort små grupper av folk som bare stod der og skravlet, helt ufokuserte!
Heldigvis er det jo noen av oss som klarer å holde fokus i de vanskelige tidene også, og plutselig satt den der på fjellknausen like foran oss. Og nå var samtlige små grupper, som bare stod der og snakket, oppløst og fokusert.

Første synet av fuglen, for de første oppmøtte.
Stemningen var til å ta og føle på, og for en tillitsfull liten sak. Den hoppet rett rundt oss og fløy mer eller mindre gjennom folkemengden, som nå hadde steget til nærmere tredve. Men like plutselig som den dukket opp, forsvant den.

Ørkensanger Sylvia nana. Fra første seanse, før solen
hadde stått opp.
Flesteparten samlet seg igjen i grupper for å skravle, mens noen ytterst få av oss spredte oss ut i området, for å prøve å finne den igjen.
Vi trålte området og etter en stund fant Asle og Gunnar den igjen, ett godt stykke i fra resten av krysserne. Så da fikk vi den litt for oss selv, men det tok ikke mange minuttene før hordene kom.

Det er kanskje stygt å si, men det er en fæl ukultur blant noen fuglekikkere/ fuglefotografer, flere presset grensen til fuglen og det ble til og med spilt av lokke lyd, noe fuglen ble tydelig stresset av, noe som i tillegg var helt unødvendig, da denne fuglen var ekstremt tillitsfull. Hvis man bare stod og ventet, så kom den hoppende mot èn. Hadde selv rakkeren flere ganger inn forbi nærgrensen til kameraet, men på dens premisser.

Ørkensanger Sylvia nana. Slik som dette
hoppet den rundt etter insekter,
tilsynelatende helt uten å bry seg om oss
Denne oppførselen til disse fototerroristene er selvsagt verst for fuglen, men det forpurrer også opplevelsen for andre mere seriøse fuglekikkere og fotografer.
Når dette er sagt så syns jeg dette krysset gav meg det gode gamle kryssekicket, det er det lenge siden jeg har følt på. Ble faktisk helt skjelven i beina, når tassen hoppet opp på ei grein, bare fire meter unna.

Ørkensanger Sylvia nana. Detter var helt rått, men for å forstå
dette må du nok være hardcore fuglekikker




tirsdag 17. november 2015

1. november- Tretåspett

Alltid gøy med denne mere eller mindre fennoskandiske spetten. Og her i sør er det langt mellom hver gang den dukker opp, eller blir observert. Så da er det ekstra artig når den flyr rett foran bilen og lander på en stubbe like ved veien, til og md i barndoms trakter.

Tretåspett Picoides tridactylus, 1 hann i
toppen av Ertseidkleiva, Lindesnes

mandag 16. november 2015

18. oktober- Kvartbekkasin

Denne lille bekkasinen er det ikke alle forunt å få med seg, da den lever et liv i kulissene. Her på disse kanter er det stort sett bare vår og høst, til dels milde vintre, det er mulig å få sett den. Dette er en fugl som stoler totalt på kamuflasjen sin, man må nesten tråkke på dem før de flyr opp. Og i motsetning til sin mye vanligere og større slektning enkeltbekkasinen, flyr den bare kort av sted, oftest uten å gi fra seg lyd, før den lander igjen.

Kvartbekkasin Lymnocryptes minimus, denne trodde den
var helt usynlig ved siden av en ilanddrevn fiskekasse...
Rullesteinstranda ved Goksem, Lindesnes

lørdag 14. november 2015

3.- 10. oktober- Høsttur til Værlandet og Bulandet

For tredje gangen gikk høstturen igjen til øygruppen helt vest i kongeriket Norge.
Ukene før avreise føltes som en evighet, kan vel trekke en parallell til barndommen og den uendelige ventetida til julaften, men det er slik det skal være.

Etter god oppvarting på Bygstad, var vi tidlig oppe og klare for å rekke første båten ut til Værlandet. Det er alltid god å komme tidlig i gang. Vi tok turen innom alle hovedlokalitetene, Værlandet, Landøy, Mellværet og Bulandet, for å få litt oversikt over hva som var i terrenget. Vi fant vel egentlig ganske fort ut at det stod like dårlig til her, som i resten av landet denne høsten, med småfuglene. Det er den kalde og våte våren og forsommeren som nok må få skylden for dette. Lite insekter og fuktige reir, førte til massedød rundt i hele Norden. Fikk selv oppleve det i mine egne fuglekasser her på Lista. Så reproduksjonen har det gått så som så med.

Dvergdykker Tachbaptus ruficollis
Men noe fugl er det jo heldigvis alltid, så vi koste oss med det som var. Dvergdykker, pilfink og
fiskeørn er jo gode arter her ute i vest.
Denne første helgen var vi mange fuglekikkere, da i tillegg til oss langveisfarende, hadde også NOF Sogn og Fjordane en foreningstur. Noe som førte til at vi var mere sosiale enn noen gang og hadde en fin middag på Værlandet Gjestehamn. Senere på kvelden tok vi som vanlig felles logg på gamle skolen, hvor de fleste av oss hadde booket inn. Loggen foregår slik at vi går gjennom art for art på hver lokalitet, for å få så nøyaktige mengder og artsmangfold som mulig, i tillegg til at det er litt gøy å høre hva andre har sett og hørt også.


Og slik gikk dagene, med noe utskiftning av personell og fugl, men stort sett hold det seg ganske stabilt fuglemessig, med andre ord rolig.
Av relativt gode arter å nevne hadde vi minimum 6 gulbrynsangere, 1 hauksanger, 7 tartarpiplerke og 2-3 "sibirgransanger". Ellers var det ganske bra med jordugler, 2-3 myrhauk, 2 løvsangere(dette er Norges vanligste fugl, men sjelden så seint på året) og 1 fjellvåk som sammen med 1 ringmerket perleugle også var nye arter for øygruppa. Kan jo også nevnes at en mest sannsynlig sibirpiplerke ble hørt og en meget potensiell hvitøyeand trakk sør over utenfor Sandøyna.

Gulbrynsanger Phylloscopus inornatus. En årlig høstgjest,
i fra den sibirske taigaen, her
til lands, i år opptrådde denne i store antall litt lenger sør
på sørvest landet.
Gransanger Pylloscopus collybita tristis. Denne tristis under
arten også kalt "sibirgransanger" er også en sjelden høst gjest
i fra den sibirske barskogtaigaen øst for Ural
Løvsanger Pylloscopus trochilus. Norges mest tallrike
hekkefugl, sommer gjest som hekker over hele Norge
hvor det er trær eller kratt.
 
Må på tampen ikke glemme å igjen takke, på vegene av alle oss ornitofile øysatsere, de fastboende for deres gjestfrihet og tålmodighet. Det er jo slik at mye av denne fuglekikkingen foregår i inn og utmark, men også i hager og oppkjørsler til folk.

Piggsvin Erinaceus europaeus. Må si jeg ble litt overrasket
da jeg kom over to piggsvin ute på Fitlåta, hadde vært
interessant å vite når disse kom til øya?
Perleugle Aegolius funereus. Fanget og ringmerket bak
gamle skolen, første funn for øygruppen

fredag 2. oktober 2015

28. september- Superblodmåne


Denne astronomiske hendelsen måtte jeg bare få med meg, dette kunne jo plutselig bli første og siste gang jeg fikk muligheten til å se en slik formørkelse. Måneformørkelse i seg selv er jo ikke så super sjeldent, men det at månen i tillegg er på sitt største er ganske sensasjonelt. Vi må tilbake til 1982 for ett lignende tilfelle her på kloden, men faktisk så må vi helt tilbake til 1964 her til lands. Neste gang blir i 2033, men ikke i Norge. Så da sier det seg selv, da var et bare å stille vekkerklokka på veldig tidlig, sprette opp og rigge fotoapparatturen opp mot himmelen.


05:46

05:55

05:56

05:58


27. september- Tomteskåding

Bedrev litt tomteskåding denne flotte dagen, ganske bra med fugl på farten. Hadde blant annet to, kanskje tre, overflygende tartarpiplerker, 2k havørn og denne flotte musvåken, til sammen 46 arter i og fra hagen!

19. september- Brushane og Heilo

Tok meg en liten tur til Lindesnes fyr denne morgenen, uten det helt store på sjøfuglfronten. På vei hjem, via Ghare, hadde jeg en liten stopp, hvor det ene jordet relativt nylig hadde blitt horvet opp. noe som jo alltid er uhyre spennende, sånn fuglemessig. Her var det i bøtter og spann med erler og finker, pluss tre litt større i form av en brushane og to heilo. Detter er to arter som er veldig vanlige å se i trekktidene på Lista og Jæren, men litt mere sparsomme ellers rundt langs kysten, men ingen sjeldenhet i den forstand.


Brushane Philomachus pugnax

Heilo Pluvalis apricaria

mandag 28. september 2015

8. september- Svarthalespove og Sotsnipe

Etter noen desperate forsøk på å finne igjen spisshalesnipa, som her om dagen ble oppdaget på Langåker. Fikk jeg jo muligheten til å knipse litt på noen vel så fine vadere, som stort sett bare er å finne på Lista under vår og høsttrekket.

Svarthalespove Limosa limosa (islandica) 1k 
Sotsnipe Tringa erythropus, 1k

5. september- Steppehauk og svartstrupe

En ganske rolig men litt vindfull dag, så jeg tok meg ei skikkelig runde i området rundt Fuglevika, som lå delvis i le for nordvesten. Ikke all verdens med fugl, men ei svartstrupe er jo ikke å forakte.
Ellers senere på dagen var det jo veldig artig å oppdage to steppehauker i sammen, på kloss hold, det er jo ikke hverdagskost, selv for en Listaskåder.

Steppehauk Circus macrourus, En av to 1k'er, som kom
jaktende sammen i Porsan LiFu

Svartstrupe Saxicola torquatus, 2k+ f-farget? Fuglevika

tirsdag 15. september 2015

29. august- Lista Birdrace 2015

I anledning Lista Fuglestasjons 25 års jubileum ble det lørdag 29. august arrangert Norges første offisielle birdrace, eller som noen liker å kalle det "fugle-x-maraton", personlig kaller jeg en spade for en spade.
Det stilte totalt åtte lag i fra fjern og nær, som bestod av tre til fire deltagere.
Vi stilte selvfølgelig opp med "Ølbilen", som mange kjenner i fra Marokko turene. Og i denne sammenheng bestod lagets deltagere av Inge Flesjå, Thomas Bentsen, Klaus M. Torland og undertegnende.
Racet startet kl.06:00 og hadde en varighet på tolv timer, der målet var å se flest mulige fuglearter innen Farsunds kommunegrenser.
Vi satset friskt, målet var å nå godt over hundre arter, men det skulle vise seg å ikke bli noen enkel sak. På mellom sjekken kl. 12:00 lå vi tålig greit an med 87 arter krysset av, kun slått av "Team Elite" og "Grimsby Town", som begge hadde bikket over 90 arter.
Men så kom vi helt ut av det, det skulle gå over to timer før vi fikk en ny art på listen og vi begynte å bli relativt frustrerte og tenkte at nå var løpet kjørt. Det virket som om hele Lista var tømt for fugl, det var dørgende stille uansett hvor vi kikket. Så etter nesten å ha gitt opp hele birdracet brukte vi de siste timene i området rundt Lista fyr. Og plutselig tikket den ene arten etter den andre inn, målet på hundre ble nådd og vel så det.
Vi endte tilslutt opp på 109 arter som gav en overraskende, men velfortjent andreplass, som vi virkelig hadde strevd for, kun slått av "Grimsby Town" med hele 117 arter og der vi knepent slo "Team Elite" med sine gode 108 arter.
Senere på kvelden var det "tvekamp" mellom alle deltagerne på de tre beste lagene. Med blandt annet quiz, id og telle konkurranse, her gjorde deltakere fra "Ølbilen" det sterkt og Klaus kunne stolt ta seieren hjem i form av en snerten Swarovski kikkert og titulere seg som tidenes første norgesmester i fuglekikking. Her hadde jeg ikke anledning til å være med, men det hadde vel neppe hatt noe å si på utfallet av "mesterskapet" uansett.

Hubro Bubo bubo. Fuglemessig ble denne desidert dagens
høydepunkt, oppdaget i Fuglevika av Thomas like før
birdracet startet, men heldigvis gjenfunnet like etter.

fredag 28. august 2015

24. august- Steppehauk

Ikke den voldsomme observasjonen, men det er alltid gøy med disse kjerrhaukene. Og steppehauken har i de senere årene blitt en fast høstgjest her på Lista. Og Slevedalsvann er som en magnet på disse haukene i timene før solnedgang og ved soloppgang, da de ofte går ned og søker ly for natten her.

Steppehauk Circus macrourus, 1 1k nederst i lag med
2 1k Sivhauk Circus aeruginosus.

30. juli- Vepsevåk

I sommer har det holdt seg et par vepsevåk på Lista, trodde lenge det dreide seg om hunn og hann, i og med jeg observerte ei flott mørk ho på kloss hold sent i våres, og den lyse hannen har vært veldig aktiv med spillflukt.
Men her en sein juli dag mens jeg drev mitt daglige virke, kom de plutselig på kloss hold, disse to jeg hadde observert en måneds tid rundt i nærområdet.
Og de kom endelig så nærme at jeg kunne konstatere at det ikke var ett par, men en mørk og en lys hann. Noe som var litt skuffende, ettersom jeg hadde håpet på første hekking i kommunen.

Vepsevåk Pernis apivorus, lys hann

Vepsevåk Pernis apivorus, mørk hann

mandag 20. juli 2015

12. juli- AMERIKASTORLOM!

Jau, nok en super heftig amerikansk fugleart har gjestet Lista, første funn for Norge og et av ytterst få funn i Europa generelt. Og det var jo "selvfølgelig" megabombeedlefunnfinneren him self Tor A. Olsen som fant denne, ganske kjedelige fuglen.
Det eneste som gjør denne fuglen kul, er det at den er så ufattelig sjelden. Utseendemessig er den nesten helt lik våre 2k storlommer, og det er ikke akkurat noen slående skjønnhet.
Det som i hovedsak skiller den fra vår lom er at den er noe mindre, kortere nebb, rundere hode og mangler den typiske hvite flekken bak på siden. Dette høres jo sikkert enkelt ut, men i virkeligheten er det så absolutt ikke det og tvilen var til å ta og føle på, da vi lokale slitere satt i sanddynene ved Hanangerbukta og klødde oss i huet. Ja, det kunne jo like gjerne være en unormalt liten storlom? Noe vi også ble mere og mere enige om, men for sikkerhetsskyld sendte Tor bilder til ekspertisen utenlands, og så vidt meg bekjent var det bare positive tilbakemeldinger for amerikastorlom.

Amerikastorlom Gavia pascfica, 2k

lørdag 11. juli 2015

10. juli- FRANKLINMÅKE

Som kjent er det sett mye mere av nesten alt av sjelden fugler på de Britiske øyer, noe av grunnen er jo selvfølgelig at disse "holmene" ligger strategisk plassert og blokkerer for oss her på andre siden av Nordsjøen.
Men jeg har i den sener tid funnet ut at denne øygruppen har noe annet også, noe som spiller en uhyre viktig rolle i denne sammenhengen, noe som det åpenbart nok ikke er like mye av her til lands og det er nemlig briter.

I denne omgang holder jeg meg kun til de britene som har hatt tilknytning til Lista. Kan jo ta det helt fra den spede start, det var faktisk dette folkefaret som startet hele kalaset, da medlemmer fra Cambridge Bird Club drev med ringmerking på Lista i fra 1950 til 1954. Er usikker på hvilke metoder de brukte, men store mengder med fugl ble det ikke, totalt bare 987 merkinger fordelt på 47 arter, med høydare i form av fjelljo og dvergspurv, som jo i seg selv er ganske så imponerende!

Men la oss hoppe noen tiår frem i tid og til ett nytt århundre, for ikke snakke om årtusen, der likestillingen mellom mann og kvinne nesten har jevnet seg ut og verneplikten mer eller mindre er blitt frivillig og sivilarbeiderens tjeneste er overflødig å regne. Da har Lista Fuglestasjon sett seg nøtt til å importere ornitologisk arbeidskraft. Og ved ren tilfeldighet har engelsk arbeidskraft meldt sin store interesse?
Og i den forbindelse har flere flotte "bomber" blitt oppdaget, som blant annet sørnattergal, trostesanger, østsanger, HVITPANNEVARSLER, Steppekrattvarsler, gulbeinmåke, bieter, alaskasnipe osv.
Men det er nå i vår eller sommer, kall det hva du vil, det har toppet seg, med "vår" nåværende brite Simon Davis, som startet bombesesongen med MYRPIPLERKE på tampen av april, fulgte så opp med LATTERMÅKE i mai, og nå midtveis i sesongen klinket han til med FRANKLINMÅKE! Tre heftige amerikanere på rekke og rad, hvor vil dette ende?

Bør vel også nevne min britiske kollega, som i fjor sommer fotodokumenterte en amursvale inne i sin egen stue og han er ikke fuglekikker en gang! Dette viser bare viktigheten med å ha en viss andel briter blant oss.

Franklinmåke Larus pipixcan, 2k næringssøkende i
marka i Stavemarka, Vatnemarka og Langåker

Franklinmåke Larus pipixcan, 2k næringssøkende i
marka i Stavemarka, Vatnemarka og Langåker

10. juli- Tornskate

En av to hekkende varsler arter her til lands. Ikke veldig tallrik, men relativt vanlig i kulturlandskapet her i sør Norge om sommeren, da den om vinteren oppholder seg i tropisk Afrika.
Hun her var i full sving med insektsanking til sine masete unger, som satt og tigget i en busk like i nærheten.

Tornskate Lanius collurio, 2k+ hunn

3. juli- "Vondestien"

Planen var egentlig å begynne på hundehuset i kveld, men fikk litt vondt av bikkja, som hadde ligget strak ut i sommervarmen vi har hatt de siste dagene, så en liten strekk på beina hadde nok ikke skadet.
Havskodda lå tjukk og det var bitte litt kjøligere, så tenkte en liten kvelds tur opp til Senegre var bedre enn ingen luftetur. Men luftfuktigheten var til å ta og føle på og svetten rant av panna, selv ved lett gange. God og svett, og vel fremme på Senegre, fant jeg ut at jeg like gjerne gå til Snekkestø også.
Og etter å ha bodd her ute på Lista i ti år nå, så er det nesten litt skammelig at jeg ikke har gått denne berømte "Vondestien", litt usikker på om det er på grunn av at den er litt krevende, eller det faktum at det i stiens drøye 200 års historie har krevd to menneskeliv, som har gitt dens navn?
Men uansett så ble fristelsen for stor i dag, så turen fortsatte på denne lokalt berømte stien, som så mange har skrytt av.
Og ja, jeg føyer meg lett inn i rekken med skrythalser, for dette var ett flott stykke natur og kulturminne, hvor man lett kan trekke paralleller til vestlandet og nord Norge.
Jeg dro jo selvfølgelig lufteturen enda ett hakk når jeg omsider kom frem til Uddal, fra gammelt av en gård, men nå en ferie plass, for utforsker trangen ble for stor igjen, og turen fortsatte inn Uddalen, som jeg syns hadde litt Varangerpreg over seg, til Ellenes og vider hjem via Rudjord.
Så det som bare skulle være en liten strekk på beina, ble til en tre timers oppdagelsesferd i nærområdet, og den kan virkelig anbefales, men kanskje ikke for de minste barna.

Her følger ett knippe bilder fra hele løpa. Har funnet ut at nyere mobilkameraer funker utmerket til landskapsbilder, så 10- 20mm linsa til speilrefleksen samler stort sett bare støv, her har jeg kun brukt iPhone5.

Nydelig veiskulder i alle slags farger, to dager senere var
kanteklipperen der! Dette kan umulig hindre sikt og blomstene
er livsviktige for mange insekter. Hålebakken.
Kystkrattjungel på vei ned til Snekkestø.
Snekkestø
Ikke mange turstier i distriktet som er merket
slik
Relativt langt ned her, for ikke rett inntrykk på bildet
Pågående opprusting av sikkerhetsgjerde 
Uddal
Som å komme 200 år tilbake i tid
Her både så og føltes(mygg/knott) det ut som en plass det
kunne ha sunget en Lappsanger :)
Her er jaggu en bit av Rallarvegen!
Flott utsikt utover Rudjordsvannet
En ekte malamute hilser på alle, store og små!