tirsdag 21. mai 2013

17.- 20. mai- Andre langhelga i mai

17. mai
Norges grunnlovs og nasjonaldag, som de siste 13 årene har gått til fuglekikking, men må nå vike for familiære gjøremål, som 17.mai feiring. Noe som faktisk gikk bra, siden jeg fikk klemt inn noen timer på morgenkvisten. Fikk blant annet med meg bieter og egrethegre på fyret.

Bieter Merops apiaster
Gulerle Motacilla flava thunbergi, også kalt Såerle.
8. mai
Stod opp til full sommer, med 18,5 grader klokken 04:30, praktisk talt tropenatt. Fikk nesten ett lite mentalt sjokk, vi har jo gått rundt her på berget å fryst det ene og det andre av oss i lange tider. Ut på ettermiddagen var vi faktisk oppe i 29 grader i skyggen.
Bra med fugl i felten uten de helt store smellene, men startet dagen med en overflygende bieter på Penne. Ellers var det blitt sett av andre, en kornspurv i lebeltet på LiFu.

Sivhauk Circus aeruginosus
Liten salamander Triturus vulgaris
19. mai
Startet dagen fryktelig tidlig, ca. rett over midnatt. Hadde meg en runde på sykkelen, for å høre etter nattsangere. Var ikke all verdens med fugl, tre gresshoppesangere ble høydepunktene, ellers fikk jeg ett forrykende lysshow, da ett kraftig tordenvær kom i fra øst.
På fuglefronten var det ganske rolig, hadde en ubestemt "tikkspurv" overflygende på Penne.
Etter en liten cowboystrekk, måtte jeg ut en liten tur på ettermiddagen, noe som resulterte i at jeg oppdaget en syngende kornspurv på Hellemyra. Like etter ble jeg varslet om at Inge Flesjå hadde hatt en ny art for Lindesnes kommune, da var det bare å hive seg rundt og Geir Birkeland ble med. Etter en times kjøretur, kom vi endelig frem til Vågepytten, som vi kaller det. Mandals mafiaen var på plass og leting pågikk, ca. tjue minutter etter at vi kom viste herligheten seg for oss, rødstrupesanger, en hann av østlig opphav. Det er slike opplevelser som holder gang i lidenskapen.

Rødstrupesanger Sylvia cantillans albistriata
20. mai
Startet dagen med sjøfuglskåding på Lista fyr, men helt feil vind, gav dårlig avkasting. Det ble heller litt satsing på småfugl i lebeltet, sammen med Gunnar.
Halvveis gjennom beplantningen ble vi obs på en fluesnapper, som fort kan være en halsbåndfluesnapper, men fallgruvene er mange, blant annet variasjoner i drakt og hybrider, så foreløpig står den som ubestemt.

Halsbåndfluesnapper Ficedula albicollis? Må gjerne få noen
kommentarer på denne!





tirsdag 14. mai 2013

9.- 12. mai- Første langhelga i mai

9. mai/himmelspretten
Startet dagen i Farsund, for å prøve å finne igjen den potensielle gulirisken jeg hørte syngende dagen før, men uten hell.
Ble ellers mye bil skåding/bofing, da værgudene ikke var helt på min side, tjukk tåke og regnbyger er en særdeles dårlig kombo, når man skal kikke på fugl.
Da jeg egentlig hadde gitt opp og var på god vei hjem, fikk jeg en sms om at det var en sitronerle i Vågsvollvika, med lite annet fore, tok jeg turen ut i møkkaværet for å se den.

Sitronerle Motacilla citrola, en hunn og en
Gulerle Motacilla flava thunbergi hann i bakgrunnen
 Senere på dagen klarnet det opp, så da var det bare å komme seg ut igjen. En overflygende snøgås i lebeltet ble høydepunktet. Ellers var det gresshoppesanger, vannrikse, trane og jordugle på Slevdalsvann i kveldingen.

Snøgås Chen caerulescens, med gul fargering
10. mai
Nok en dag preget av kort sagt dritt vær. Ble uansett fem og en halv time i Sjøfuglbua ved Lista fyr, uten det helt store å skrive hjem om, 4- 5 storjo, 1 tyvjo, 2 islom og 1 storlom var vel høydepunktene.

Storjo Catharacta skua, en ekte sjørøver, livnærer seg stort
sett av plyndre eller drepe andre fugler.
11. mai
Var grytidlig oppe, sånn ca. i skumringen, det var så og si blikk på fjorden. Måtte inn og sjekke yr.no, kunne dette bli en dag med oppholds? Så ut til at det kunne bli tålig frem til i ni tiden. En annen ting jeg la merke til på værkartet, var et lavtrykk som lå og sperret i Nordsjøen fra Skottland til Eigersund, noe som kan fungere som en drivegard for fugl på vei nord i fra kontinentet.
Med dette i bakhodet var jeg raskt på plass ved Lista fyr, med håp om syngende pirol eller kanskje en nattergal.
Så tidlig på kvisten var det bare Gunnar og Aïda som var på plass før meg. Vi plasserte oss ved "Kennedy`n", slik at vi kunne høre innover marka og lebeltet, mens vi kikket på sjøen. Det var lite gang på sjøen, bare 5 tyvjo og 1 storjo som var vært å nevne.
Fikk etter hvert melding om at det var observert en enghauk på Slevdalsvann, så noe var kanskje på gang. Gikk ikke lange tiden før jeg og Gunnar var rundt og sneik i buskene og lebeltet. Var frustrerende nok lite fugl i felten, men man trenger jo bare den ene.
Etter å ha trålt hele utsiden av beplantningen, skulle det endelig skje meg, jeg kunne hanke inn en deilig edel og ett virkelig etterlengtet kryss og alle de såkalte "L" artene var nå i boks. Pirolen, den som jeg tenkte på i dagtidlig, der kom den, trekkende rett over hodene på oss.
Og med seg hadde pirolen regnværet.

Pirol Oriolus oriolus, hann. Første foto
dokumenterte ind, i Farsund
Senere på kvelden klarte jeg å lirke frem en ny art for Lyngdal kommune, ei lita og nett dverglerke, som hoppet rundt på Galgjemyra på Kvavik.

Dverglerke Calandrella brachydactyla, Første funn for
Lyngdal kommune.
12. mai
Siste dagen i langhelga, den måtte utnyttes. Startet derfor grytidlig på fyret, var ikke mye trøkk i fuglene, men det er jo mai så man skal aldri si aldri. Etter litt sjøfugl skåding, som kun endte med 1 polarjo, 1 storjo og 1 islom, kom enghauken trekkende over fyr området, den prøvde seg ut Steinodden et par ganger.
Jeg og Geir Birkeland slo følge rundt i stasjonsområdet. Halvveis gjennom lebeltet ble vi plutselig obs på en skarp erle lyd, jeg koblet ikke med en gang, men Geir skjønte raskt at det var ei sitronerle. Fikk også se snurten av den, da den føyk over lebeltet, knall gul, dette var en hann og dermed et nytt individ, så der ble jeg snytt for en edel.
Godt fornøyde fortsatte vi turen til Verevågen, hvor vi hadde, for vår del, årets første tårnseiler.
Rundt på Karveneset satt det en del fiskemåker, så mens jeg var i full gang med å tell dem, ble jeg fanken tude meg snytt får en edel til. "AMERIKAKRIKKAND!", utbrøt Geir. Skal uansett ikke klage, det ble jo ett rå flott Lista kryss.

Amerikakrikkand Anas carolinensis, hann. Greit å se den
vertikale hvite streken når den ligger på vannet.
Amerikakrikkand Anas carolinensis. Her bakerst, går fint å
skille den fra krikkand i flukt, på foto vel og merke, men i
felten var det praktisktalt umulig, til og med på nært hold!
Amerikakrikkand Anas carolinensis. Her øverst, vingebåndet
er mere gult og betydelig mindre enn hos krikkanda